Formuesskatten diskvalifiserer arbeidskraft

Den norske formuesskatten sondrer ikke på midlenes opphav. Dersom skattyter har en formue på 10 millioner kroner som er opptjent og skapt i utlandet, vil Norge skattlegge denne formuen dersom vedkommende flytter til Norge. Sett i sammenheng med den høye inntektsbeskatningen i Norge, kan formuesskatten gjøre at forskeren ikke kommer til Norge.

Opplegget fra Kunnskapsdepartementet er søkt tilpasset amerikanske forskere. I praksis ser vi at mange norsk-amerikanere ønsker å flytte til Norge. Det norske skattesystemet er imidlertid ikke tilpasset de særordningene som gjelder i USA. Dette gjelder spesielt amerikansk pensjon.

I Norge vil vi gjennom skatteseddelen være med å finansiere et offentlig pensjonssystem som gjør at vi er sikret en viss pensjon ved oppnådd pensjonsalder. I andre land er dette annerledes. Det er i større grad opp til den enkelte å ta ansvar for egen pensjon, og det gjelder egne ordninger blant annet i USA som etter amerikanske regler er klassifisert som pensjon.

Den norske formuesskatten omfatter i utgangspunktet alle eiendeler som skattyter eier. Det er unntak fra enkelte eiendeler, og såkalte betingede rettigheter er unntatt fra formuesskatten. Tidsbegrenset rett til periodiske ytelser vil også være fritatt fra formuesskatt. Dette gjør at pensjoner ikke vil være formuesskattepliktig. En norsk skattyter som har investert penger i en pensjonsordning vil derfor ikke bli formuesskattepliktig for de midlene som er satt av til fremtidig pensjon.

Problemet den amerikanske forskeren vil møte er at norske skattemyndigheter i enkelte saker har vist en svært aggressiv tilnærming til utenlandske pensjonsordninger. Utlendinger som har etablert pensjonsordning etter lokale lands regler kan bli møtt med formuesskatteplikt dersom vedkommende flytter til Norge. Midlene som er satt av til pensjonen er ikke skapt i Norge og forskerne har i praksis ikke tilgang til midlene før oppnådd pensjonsalder, men dette er tilsynelatende irrelevant for Skatteetaten.

For forskeren som ønsker å flytte til Norge vil det skape en usikkerhet knyttet til den norske skattleggingen av midlene som er satt av til fremtidig pensjon etter det amerikanske systemet. For amerikaneren er disse midlene noe som tilhører fremtiden. De vil og skal ikke røres før vedkommende har oppnådd pensjonsalderen, men for norske skattemyndigheter er dette i enkelte saker blitt definert som sparing som inngår i formuen. Kombinasjonen av høy skatt på inntekt og formuesskatt på midler som tilhører fremtiden for amerikaneren gjør at kostnadene ved å jobbe i Norge kan bli for store.

Den negative effekten av formuesskatten ved innflytting er underkommunisert i debatten om formuesskatt. Norge vil ha en unik mulighet til å tiltrekke seg høyt kvalifiserte forskere fra USA. I praksis kan flere velge bort Norge fordi det blir for dyrt på grunn av skattenivået.

Det synet som vi har sett i enkeltsaker fra norske skattemyndigheter, er etter vårt syn i strid med skatteavtalen. Dette kan imidlertid være en mager trøst for den enkelte. En mulig skattetvist er i mange tilfeller nok til at forskeren ikke velger Norge.

Formuesskatten bidrar til å gjøre Norge mindre konkurransedyktig for kvalifisert arbeidskraft. Som kjent mener tydeligvis flertallet av våre politikere at formuesskatten er en genial ide – på tross av innvendinger fra fagmiljøer. Tiden vil se hvem som får rett når forskerne skal rekrutteres.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.