Skattefunnordningen
Årlig søker ca 4 500 bedrifter om godkjenning i SkatteFunn- ordningen. Ordningen innebærer en rett for skattyter til å søke om fradrag i skatt for kostnader til forskning- og utviklingsprosjekter. Det er oppstilt en rekke vilkår for at et prosjekt skal anses som et SkatteFunn-prosjekt. Forskningsrådet behandler og godkjenner søknader. Finansdepartementet har kommet med en klargjørende uttalelse om Skattefunnordningen og hvordan bestemmelsen om «foretak i vanskeligheter» skal forstås der selskapet inngår i et konsern.
Hvem gjelder SkatteFUNN-ordningen for?
Størrelsen på skattefradraget
Et forsknings- og utviklingsprosjekt må søke om godkjennelse til Norges Forskningsråd
Vilkår knyttet til godkjenning av prosjektet
Prosjektet godkjennes ikke dersom det har karakter av alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg. Eksempler på slike kostnader er løpende driftskostnader, modifikasjon av eksisterende produkter, organisasjonsutvikling og erverv, oppføring og utbedring av fast eiendom.
Vilkår knyttet til hvilke kostnader som inngår i fradragsgrunnlaget
- For det første må kostnaden være direkte tilknyttet det godkjente prosjektet. Det innebærer at kostnaden må ha oppstått i forbindelse med prosjektet. Kostnader pådratt før godkjennelsen av prosjektet, inngår i grunnlaget, såfremt de er pådratt i samme inntektsår.
- For det andre må kostnadene være fradragsberettiget etter skatteloven kapittel 6. Kostnader knyttet til en eiers arbeidsinnsats i eget foretak, kan for eksempel ikke inngå i fradragsgrunnlaget for lønnskostnader.
- For det tredje må kostnadene være omfattet av art. 25 (3) EU- forordningen nr. 651/2014 (GBER). Det betyr at de må omfattes av en av de følgende kostnadskategoriene:
- personalkostnader
- innkjøp av FoU-tjenester
- kostnader knyttet til instrumenter og vitenskapelig utstyr
- kostnader knyttet til bygninger og tomter
- innkjøp av kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter
- felleskostnader/indirekte kostnader
- andre driftskostnad
Kostnadene må være attestert av revisor. Dette gjelder om selskapet ikke har revisorplikt eller har valgt bort revisor. Det skal leveres et eget skjema «Fradrag i skatt for forskning og utvikling» (RF-1053). Dersom skattyter i tillegg har mottatt annen offentlig støtte må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av offentlig støtte til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatt samlet støtte iht EU-gruppeunntaksforordning artikkel 8.
Forbud mot å støtte kriserammede virksomheter
Skattefunn- fradrag er ansett som statsstøtte i EU-rettslig forstand. Reglene om SkatteFUNN må derfor være i tråd med de EU-rettslige begrensningene i forordningen EU nr. 651/2014 (GBER). EU-forordningen begrenser adgangen til å gi SkatteFUNN-støtte til «foretak i vanskeligheter» på tidspunktet da SkatteFUNN-søknaden vurderes av Norges forskningsråd. Selskaper med begrenset ansvar anses å være i vanskeligheter når akkumulerte tap etter fradrag for reserver overstiger halvparten av tegnet aksjekapital. I slike tilfeller skal søknaden ikke godkjennes.
Nye avklaringer om foretak i økonomiske vansker
Tidligere i år ba Finansdepartementet EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om en avklaring av hvordan bestemmelsen om «foretak i vanskeligheter» skal forstås der selskapet inngår i et konsern.
I brev fra Finansdepartementet av 30. oktober 2020 til Skattedirektoratet, fremgår det at ESA ga uttrykk for at vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i økonomiske vanskeligheter i utgangspunktet skal foretas på konsernnivå, men at den samme vurderingen må gjøres for det enkelte selskap som søker om støtte. Dersom selskapet, men ikke konsernet, er i økonomiske vanskeligheter, kan selskapet motta støtte dersom konsernet tilfører selskapet tilstrekkelig kapital slik at ikke lenger oppfyller kriteriene for å være i vanskeligheter. Departementet antar at tidspunktet for vurderingen må være sammenfallende med tidspunktet for tildelingen av støtte, altså tidspunktet for vurderingen av søknad fra Norges forskningsråd.
ESAs kom også med avklaringer om innholdet i vurderingen av om et foretak er i vanskeligheter. Tidligere har Finansdepartementet lagt til grunn at aksjekapital kun skal forstås som det som i regnskapet er ført som aksjekapital, slik at overkurs ikke er omfattet. ESA gir derimot uttrykk for at overkurs skal medregnes på samme måte som aksjekapital ved vurderingen av om mer enn halvparten av selskapets tegnede aksjekapital er tapt. Med overkurs menes overkurs som fremkommer av det avlagte årsregnskapet.
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.