Travsport og merverdiavgift

Høyesterett konkluderte med at begge typer utbetalinger var avgiftspliktige. Etterberegningen utgjorde heller ikke usaklig forskjellsbehandling, selv om den var den første i sitt slag innenfor travsporten.

Saksforholdet og saksgangen

Høsten 2015 gjennomførte skattekontoret kontroll med omsetningsoppgavene til en av Norges mest profilerte travkusker. Som følge av kontrollen traff skattekontoret vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift. I vedtaket ble det lagt til grunn at oppsittpenger og premieandeler fra travløp var avgiftspliktig omsetning av kusketjenester. Klagenemnda for merverdiavgift var enig med skattekontoret.

Travkusken brakte saken inn for domstolene. Etter ha vunnet i tingretten, men tapt i lagmannsretten, ble saken anket til Høyesterett.

Spørsmålet i saken

Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. Det finnes unntak og fritak fra dette utgangspunktet. Omsetning er definert som «levering av varer og tjenester mot vederlag».

Det avgjørende spørsmålet i saken var om Det norske travselskapets utbetalinger av oppsittpenger og premiepenger til kuskene var vederlag for leverte tjenester.

Høyesteretts syn

For så vidt gjaldt oppsittpengene, la Høyesterett avgjørende vekt på langvarig avgiftspraksis som gikk ut på at startpenger i konkurranser er vederlag for en ytelse; for at utøveren stiller opp i konkurransen. Utbetalingene falt dermed innenfor omsetningsdefinisjonen i merverdiavgiftsloven til tross for at grunnlaget for oppsitt er regelverket for travsporten, og ikke en gjensidig bebyrdende avtale hvor kusken er part.

Når det gjaldt utbetalingen av premiepenger, la Høyesterett til grunn at travløpspremier i utgangspunktet tilfaller hesteeieren, hvoretter kusken mottar en andel av disse i henhold til en underliggende avtale med hesteeier. Premieandelen er da i realiteten et vederlag for tjenesten kusken leverer ved å kuske hesten i travløpet. At pengene rent faktisk ble utbetalt fra Det norske travselskap endret ikke de underliggende realiteten. Høyesterett kunne heller ikke se at pengene i den konkrete saken kunne sies å knytte seg til deltakelsen i selve konkurransen, som i så fall hadde medført avgiftsunntak.

Vårt syn

Dommen er i samsvar med det som kan sies å være hovedessensen i jussen generelt; Hvert faktum og hver avtale må vurderes konkret. I tillegg kan dommen tas til inntekt for at det er underliggende avtaleforhold som er styrende for plikten til å beregne merverdiavgift, ikke den aktuelle pengestrømmen. Samtidig kan det etter vårt syn stilles spørsmålstegn ved om det i realiteten er slik at hele andelen av premiepenger som kusken mottok kan sies å være et vederlag for kusketjenesten alene eller om deler av utbetalingen rent faktisk utgjør en (andel av) idrettspremie for oppnådd plassering. Sistnevnte er ikke avgiftspliktig etter gjeldende rett.