Dramatisk skatteøkning på havbruk, vann- og vindkraft

Grunnrente er en betegnelse på avkastning av naturressurser. Skattlegging av grunnrente er begrunnet i at noen aktører, (med særskilt tillatelse fra staten), tjener penger på bruk av fellesskapets ressurser og at fellesskapet derfor bør få en andel av denne avkastningen. Bakgrunnen for forslagene kan tilskrives økte utgifter for staten og økte strømpriser.

Forslagene forventes å gi staten økte skatteinntekter på ca. 33 milliarder kroner. Noen av forslagene har allerede møtt sterk motstand fra enkelte miljøer.

Grunnrenteskatt på havbruk

Den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv skattesats på 40 %. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 %.*

Det gis et bunnfradrag i positiv grunnrenteinntekt på mellom 4 000 og 5 000 tonn, slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Bunnfradraget gis på konsernnivå, i form av beregnet gjennomsnittlig fortjeneste per tonn biomasse.

Skatten skal utformes som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Inntekter fra laks skal fastsettes på grunnlag av børspriser på laks (normpris), mens inntekter fra ørret og regnbueørret skal baseres på faktiske omsetningspriser.

For oppdrettsnæringen erstattes dagens lønnsomhetsuavhengige produksjonsavgift av grunnrenteskatten som er basert på lønnsomhet. Produksjonsavgiften består, men kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt og blir dermed normalt ingen ytterligere belastning for oppdrettere som betaler grunnrenteskatt. Produksjonsavgiften skal fungerer som en omfordeling av grunnrente til havbrukskommuner og -fylkes kommuner.

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og kommunesektoren. Vertskommuner og -fylkeskommuner får økte inntekter gjennom økt produksjonsavgift og innføring av naturressursskatt. Natur- ressursskatten kan trekkes fra krone for krone mot utlignet grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer. Grunnrenten skal, etter forslaget, skattlegges med en effektiv sats på 40 %.

Bakgrunnen for forslaget er, ifølge Regjeringen, at anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraftteknologien og at det forventes stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser.
Skatten skal utformes som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Inntekter skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av spotmarkedspriser, men det gjøres unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I sistnevnte tilfelle vil kontraktspris legges til grunn.

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Økt grunnrenteskatt på vannkraft

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022. Det foreslås også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på vannkraft, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. En effektiv grunnrenteskattesats på 45 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 57,7 prosent.
Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) blir da 67 prosent for vannkraft. Dette er 11 prosentpoeng lavere enn den samlede marginalskatten for petroleumsvirksomhet. Forslaget om et høyprisbidrag kommer i tillegg, se nærmere om dette nedenfor.
Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Regjeringen foreslår også å innføre et høyprisbidrag på 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes som en særavgift til statskassen og skal beregnes time for time per prisområde. Avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon.
Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Sistnevnte gjelder vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven og vannkraftverk på minst 1 MW. Det innebærer at mini- og mikrokraftverk ikke omfattes.

Høyprisbidraget beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd. For produksjonsvolum som er solgt i spotmarkedet vil dette være spotpris som er oppnådd i det tilhørende tidsavsnitt. Det samme gjelder kraft som forbrukes i egen virksomhet. Produksjon som er omfattet av kontraktsunntak i grunnrenteskatten, og andre avtaler om faktisk levering av et fast volum til en fast pris, vil på sin side verdsettes til kontraktspris. For avtaler inngått 28. september eller senere, der det foreligger interessefellesskap mellom partene, er det likevel et krav om at kontrakten er inngått på markedsmessige vilkår.
Regjeringen foreslår at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten. Videre legges det til grunn at høyprisbidraget ikke vil komme til fradrag i grunnrenteskatt og eiendomsskatt, ettersom høyprisbidraget ikke er en driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjon.

 

*) Selskapsskatten skal beregnes før grunnrenteskatt på havbruk, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende petroleum og vannkraft). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 % innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 %.