Regjeringen foreslår ny lov om suppleringsskatt
Fredag 24. november la regjeringen frem et forslag til Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern. Forslaget innebærer implementering av OECDs Pilar 2 regelverket. Lovforslaget tar sikte på å begrense flytting av overskudd og sikre at store konserner betaler minst 15 prosent skatt.
Reglene er svært komplekse og vil innebære omfattende rapporteringsplikter. Dersom forslaget vedtas, vil reglene gjelde i Norge allerede med virkning for inntektsåret 2024 .
Bakgrunn
Forslaget som nå er fremmet for Stortinget er basert på et langvarig samarbeid om endringer i det internasjonale rammeverket for beskatning av store, flernasjonale konserner. Samarbeidet foregår i Inclusive Framework. Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan med over 140 medlemsland, i regi av OECD. Det har pågått et felles arbeid for å reformere internasjonale skatteregler, med målsetting om å være bedre rustet for å håndtere nye utfordringer i forbindelse med digitaliseringen av økonomien.
I 2021 ble det oppnådd politisk enighet i Inclusive Framework om en løsning som består av to deler, omtalt som pilarer. Det er pilar 2 i denne to-pilarløsningen som nå foreslås innført i norsk rett, og som skal sikre en global minimumsbeskatning.
Forslaget skiller seg fra det opprinnelige høringsvedtaket som ble sendt ut i sommer, ved at reglene foreslås implementert i en egen lov (Suppleringsskatteloven) i stedet for å innarbeides i den ordinære skatteloven. Departementet begrunner dette med blant annet reglenes kompleksitet, det manglende overlappet med eksisterende skatter og forskjellene på tolkningsprinsipper og terminologi i OECDs forslag og tradisjonell norsk skatterett.
Kort om modellreglene
Reglene om minimumsbeskatning skal sikre at store konsern blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land hvor de er etablert. Dersom konsernet skattlegges med en lavere effektiv skattesats enn dette, får andre land beskatningsrett til den underbeskattede inntekten. Skattleggingen skjer ved at det beregnes en skatt, omtalt som «Top-Up Tax» i modellreglene. Denne beregnes ut fra differansen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. Denne skatten betegnes som suppleringsskatt i lovforslaget.
Hovedregelen om skatteinkludering innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt beregnet for deres datterselskap. I utgangspunktet er det konsernspissen («Ultimate Parent Entity»), omtalt som det øverste morselskapet, som blir skattepliktig. Hvis det øverste morselskapet ikke er omfattet av kvalifiserte regler om skatteinkludering, flyttes skatteplikten til mellomliggende morselskap som er omfattet av kvalifiserte regler om skatteinkludering.
Den sekundære regelen om skattefordeling får anvendelse hvis beregnet suppleringsskatt ikke fanges opp av hovedregelen, fordi hverken det øverste morselskap eller et mellomliggende morselskap er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt. Beskatningsrett til beregnet suppleringsskatt fordeles da til de øvrige landene der konsernet er etablert og reglene om global minimumsbeskatning er innført. Beskatningsretten fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på antall ansatte og verdien av fysiske driftsmidler.
Suppleringsskattereglene innebærer at konsernene som omfattes må beregne den effektive skattesatsen i alle jurisdiksjoner hvor de er etablert. Har konsernet flere enheter i jurisdiksjonen, for eksempel flere selskap og eventuelt fast driftssted, beregnes effektiv skattesats i utgangspunktet samlet for inntekten til disse enhetene.
Rapportering
Modellreglene forutsetter omfattende rapportering fra konsernene. Det skal leveres en standardisert melding som inneholder nødvendige opplysninger for å fastsette og kontrollere suppleringsskatten. Meldingen er utarbeidet av OECD og omtales som GloBE Information Return (GIR). Nasjonale myndigheter kan ikke gjøre endringer i GIR. I tillegg må det leveres en egen skattemelding for suppleringsskatten. Disse rapporteringsreglene følger av forslag til nye bestemmelser i skatteforvaltningsloven.
Oppsummering
Reglene er kompliserte, og det blir omfattende rapporteringsplikter. Hvordan detaljreguleringene blir utformet i forskriftene gjenstår å se. Selv om arbeidet med Pilar 2 regelverket har pågått en stund, er det uansett kort tid igjen til de nye reglene er planlagt å tre i kraft.
Relaterte artikler
- Regler om skatteamnesti oppheves
- Profesjonell (anti)hvitvasking blant kryptoaktører
- Forslag til statsbudsjett for 2025
- Broen mellom tradisjonell finans og krypto
- Ny skatteavtale med USA i det blå?
- Utflytting og skatt
- Boligfritaksregelen – unngå uventede fallgruver
- Ræder Bings skatteeksperter anerkjennes i World Tax
- Flytte til Norge?
- Revidert nasjonalbudsjett
Relaterte fagområder
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.