En hyllest til Jon Bing

Vi skrev denne nekrologen som ble publisert i Aftenposten 17. januar 2014.
Hyggelig å se at også Lovdata har markert Jon sin fødselsdag her. 

Nekrolog Jon Bing

Vår kjære kollega, mentor og gode venn, Jon Bing, har gått bort.

For flere av oss fant vårt første møte med Jon sted på tidlig 90-tall på juridisk fakultet i Oslo. Han tok imot jusstudenter med åpne armer og sa vi burde begynne på Institutt for rettsinformatikk – da ville vi få fast plass, en faglig og sosial tur i året til utlandet, og en fremtidsrettet spesialisering innen jusstudiet. Noen av oss tok hele studiet på instituttet som pioneren Jon hadde etablert.

Jon hadde stor tro på andre og delte hele tiden av sin kunnskap. Da departementet i sin tid ba Jon om å finne ut om Norge trengte en egen lov om Internett, satte han oss i gang med å kartlegge hva andre land hadde gjort. Deretter fortalte han oss hva Norge burde gjøre, og slik ble det også de neste årene.

På instituttet fikk studentene skrive bøker, holde foredrag i inn- og utland for eksperter i EU og internasjonalt, møte professorer fra andre land som spurte Jon om hvordan deres lands lov burde være – enten det var en lov om opphavsrett, personvern eller elektronisk kommunikasjon.

Da Jon fylte 50 år bestemte vi oss for å gi ham en presang som passet en av hans hobbyer – han samlet på elefantslips. Vi hadde fått et sirkus til å komme med en elefant som for anledningen skulle ha et slips med bilde av Jon Bing på – dessverre ble den urolig under opptoget og kunne ikke komme. Det ble derfor lagd en elefantfigur, som fortsatt står i verdens beste rettsinformatiske bibliotek på Jons institutt, med Jon Bing slips.

Jon inviterte i over 25 år alle, studenter, ex-studenter og andre med samme interesser, hjem til seg den første mandag hver måned, til Club Bing som vi kalte det, mandagsklubb som han beskjedent omtalte det som. Jon likte fullt hus hvor noen kunne dele en ny datavits (sic!) eller lufte en ny juridisk problemstilling med ham. Det passet godt at papegøyen hans på kjøkkenet kunne høres ut som flere personer som snakket i munnen på hverandre. Det passet ikke Jon like godt at papegøyen forsøkte å bygge rede i en bok hver vår.

At vi senere, som «voksne», fikk Jon som kollega i vårt partnerskap, fullendte derfor en slags sirkel – for oss. Å ha ham som kollega i advokatvirksomheten var en uvurderlig ressurs for oss. Å få Jons betenkninger over juridiske spørsmål innenfor hans mange fagfelt, var så godt som å få fasiten. Men slik ville han aldri ha utrykt det selv. Til det var han alt for ydmyk.

Vi håper at det er rikelig med lilla elefanter der Jon er nå.