Arbeidstilsynet får flere virkemidler mot arbeidslivskriminalitet – ha dokumentasjonen klar før tilsyn!
Fra 1. juli 2025 har Arbeidstilsynet bedre muligheter til å avdekke og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Lovendringene er inntatt i arbeidsmiljølovens kapittel 18 og gjør det mulig for Arbeidstilsynet å sikre bevis under tilsyn, gi høye gebyrer til enkeltpersoner og innhente opplysninger fra tredjeparter. Arbeidstilsynet kan også ved de nye reglene kreve bistand fra politiet ved gjennomføringen av tilsyn. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over lovendringene og hva de betyr for arbeidsgivere.
Endringer i Adgangen til å gi overtredelsesgebyrer
Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2025 ilegge virksomheter overtredelsesgebyrer «på stedet», altså under gjennomføringen av tilsyn forutsatt at det foreligger klart konstaterbare overtredelser.
Tidligere kunne overtredelsesgebyr overfor virksomheter ilegges selv om ingen enkeltperson hadde utvist skyld. De siste årene har imidlertid tilsynsmyndighetene, som følge av praksis fra EMD, innfortolket et skyldkrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Fra 1. juli 2025 tas skyldkravet uttrykkelig inn i arbeidsmiljøloven, hvor det nå slås fast at overtredelsesgebyr bare kan ilegges dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten uaktsomt eller forsettlig har overtrådt enkelte av arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr utvides fra to til fem år.
Gi gebyrer til enkeltpersoner som leder virksomheter
Tidligere var hjemmelen for å ilegge overtredelsesgebyr rettet kun mot virksomheter. Fra 1. juli 2025 er imidlertid Arbeidstilsynet gitt adgang til å ilegge fysiske personer som «i praksis leder virksomheten» overtredelsesgebyr. Det vil si at eiere eller daglige leder som i realiteten styrer virksomheten kan ilegges gebyr dersom vedkommende forsettlig eller grovt uaktsomt har overtrådt enkelte av arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Overtredelsesgebyret kan i denne sammenheng utgjøre inntil 25 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Politiets bistandsplikt
Arbeidstilsynet har til nå ikke hatt myndighet til å tvangsgjennomføre vedtak uten å gå veien om politianmeldelse eller begjæring om midlertidig forføyning. Etter de nye reglene kan Arbeidstilsynet, når det er nødvendig, kreve at politiet bistår ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak.
Sikre bevis under tilsyn
Før 1. juli 2025 hadde ikke Arbeidstilsynet adgang til å ta med seg dokumenter eller andre bevis ved gjennomføringen av tilsyn, uten at tilsynsobjektet samtykket til det. Bevissikringen var derfor i stor grad avhengig av at tilsynsobjektet samarbeidet.
Lovendringene gir Arbeidstilsynet en utvidet kompetanse til å foreta bevissikring, uten forutsetning om samtykke, ved å få rettens kjennelse til å sikre bevis.
Bevissikring kan bare derimot kun foretas dersom det er sannsynlig at det foreligger overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Disse vilkårene innebærer blant annet at bevissikring må videre være nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Arbeidstilsynet kan derfor ikke foreta bevissikring dersom andre og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige.
Etter beslutning fra domstolen kan Arbeidstilsynet få adgang til lokaler og bolig, ta med seg gjenstander, samt ta kopier av dokumenter. Under selve tilsynsundersøkelsen har også Arbeidstilsynet mulighet til å forsegle arbeidsstedet, papirer og elektronisk lagrede medier.
Utvidet rett til fysisk tvang
Dersom det er nødvendig kan inspektører fra 1. juli, ta seg inn på arbeidsplasser ved fysisk tvang. Dette innebærer blant annet adgangen til å klippe av hengelåser eller tilkalle låsesmed.
Innhente opplysninger fra tredjeparter
De nye reglene gir Arbeidstilsynet også adgang til å, på nærmere angitte vilkår, innhente nødvendige opplysninger fra andre virksomheter enn den det føres tilsyn med. Slike tredjeparter kan for eksempel omfatte leverandører eller kunder av tilsynsobjektet.
Begrunnelsen for en adgang til å innhente opplysninger fra tredjeparter, er blant annet at Arbeidstilsynet har erfart at virksomheter kan trenere utleveringen av opplysninger, for deretter å fremskaffe dokumenter hvor det fremstår som at alt er i orden. At Arbeidstilsynet nå kan innhente opplysninger fra tredjeparter, vil bidra til å ivareta hensynet til sakens opplysning.
Opplysninger fra tredjeparter kan bare kreves når det anses forholdsmessig. Ved forholdsmessighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på:
- om det er mistanke om lovbrudd, og hvor alvorlige lovbruddene er
- hvor sensitive de etterspurte opplysningene er
- arbeidsbyrden for virksomheten som skal utlevere opplysninger
Oppsummering
Arbeidstilsynet har erfart at arbeidslivskriminaliteten er i stadig utvikling, med mer profesjonelle aktører og komplekse metoder. Arbeidslivskriminalitet er til stor skade for arbeidstakere og kan medføre at seriøse bedrifter utkonkurreres på arbeidsmarkedet. Lovendringene er derfor ment å imøtegå alvorlige lovbrudd og beskytte arbeidstakere.
Vi anbefaler alltid at virksomheter samarbeider med og etterkommer pålegg fra Arbeidstilsynet. Det er likevel greit å være oppmerksom på lovendringene som tydeliggjør viktigheten av å oppfylle lovens krav.
Arbeidsgivere gis nå en enda større oppfordring til å ha tilgjengelig og oppdatert dokumentasjon på sine arbeidsvilkår og være forberedt på at manglende samarbeid kan få store og alvorlige konsekvenser.
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.