Er du ditt styreansvar bevisst?

De fleste kjenner til at aksjeselskaper er forbundet med såkalt begrenset ansvar. En grunnsetning for aksjeselskap er at aksjeeierne ikke hefter overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Det betyr at du som aksjonær normalt ikke risikerer dine private eiendeler dersom selskapet går konkurs.

En tilsvarende ansvarsbegrensning gjelder ikke for styrets medlemmer. Styremedlemmer vil kunne bli erstatningsansvarlige for skade som de gjennom sitt styreverv har voldt gjennom forsettlig eller uaktsom opptreden. For det første må en av pliktene som styremedlem være brutt, og for det andre må styremedlemmet ha utvist uaktsomhet eller forsett ved pliktbruddet. 

Enkelt oppsummert: Hvis du i egenskap av ditt styreverv har forvoldt en skade, og du har opptrådt annerledes enn du burde ha gjort, risikerer du personlig ansvar for skaden.

Hva må du så passe på? Det er omfattende rettspraksis knyttet til styreansvar, og ansvar kan være aktuelt i en rekke ulike situasjoner. Ettersom vurderingen  gjøres konkret for det aktuelle tilfellet, vil man ikke kunne forholde seg til en «smørbrødliste». Basert på rettspraksis vet vi imidlertid at følgende spørsmål vil kunne være aktuelle å vurdere:

• Har styret gitt uriktig eller ufullstendig informasjon, for eksempel i årsrapport eller i forbindelse med kapitalinnhenting?
• Har styret ivaretatt plikten til drift med forsvarlig egenkapital og likviditet, sett opp mot risikoen og omfanget i virksomheten?
• Har styret brutt lojalitetsplikter, for eksempel ved å unnlate å informere om selskapets dårlige økonomi til kreditorer, ved brudd på taushetsplikt, eller ved å tilegne seg goder på andres bekostning?
• Har styret sikret forsvarlig organisering av virksomheten basert på virksomhetens behov? Rapporteringsrutiner, rutiner for compliance og forsvarlige ansettelsesrutiner kan være relevant.

 

Når økonomien i selskapet skranter, vil styret ofte bli stilt overfor vanskelige avveininger og valg. I et slikt tilfelle kan styret settes under et krysspress – på den ene siden kan hensynet til kreditorene tilsi at styret bør begjære oppbud for å avverge ytterligere tap. På den andre siden kan typisk hensynet til ansatte og samarbeidspartnere tilsi at styret skal fortsette å arbeide for å sikre fortsatt drift. I en slik situasjon vil det være spesielt viktig at styret foretar balanserte avveininger og valg, på et tilstrekkelig og godt forankret grunnlag.

Hva kan man så gjøre for å minimere risikoen for å bli idømt ansvar som styremedlem? Gode vaner vil ofte gi økt trygghet. Følgende er verdt å vurdere og ha et bevisst forhold til:

• Kjenn dine plikter. Det er helt sentralt at du kjenner til dine plikter som styremedlem. Dette krever gjerne at du setter deg inn i både virksomheten og de rettslige rammene som gjelder for selskapets virksomhet.
• System og rutiner for protokollering og arkivering av styrets behandling. Det er flere programmer som kan transkribere møter basert på lydopptak – også i sanntid. Dette letter protokolleringsjobben, og sikrer dokumentasjon av styrets vurderinger på et gitt tidspunkt. Å ivareta et digitalt arkivsystem som styret har tilgang til, sikrer også at beslutninger kan tas på et riktig og opplyst grunnlag.
• Vær bevisst på at styret må innhente rapporter eller ekstern kompetanse dersom styret selv ikke har tilstrekkelig grunnlag for å fatte en veloverveid beslutning.
• Styreansvarsforsikring blir stadig vanligere. Slik forsikring vil redusere styremedlemmets personlige ansvar, og kan gi økt trygghet. Forsikring vil også kunne bidra til å tiltrekke seg styremedlemmer som ellers ikke ville påtatt seg vervet. Husk imidlertid å lese forsikringsdokumentene og vær bevisst på hva som dekkes, samt hvilke varslingsregler som gjelder.

 

Husk også at du som styremedlem har en plikt til å si ifra, stille spørsmål og sørge for at styret får den informasjonen som trengs for å treffe gode beslutninger. Passivitet vil sjeldent være unnskyldelig.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.