Ny skatteavtale med Kina

Bakgrunn: Behovet for ny skatteavtale

Norge og Kina er enige om en ny skatteavtale. Regjeringen har lagt frem en proposisjon hvor det bes om samtykke fra Stortinget til at den nye avtalen kan settes i kraft.

Den gjeldende skatteavtalen mellom Kina og Norge er fra 1986. Det har vært omfattende endringer i de to landenes lovgivning, og internasjonalt har nye initiativer – særlig OECDs BEPS-prosjekt – aktualisert behovet for en mer oppdatert skatteavtale. Eldre skatteavtaler holder derfor ikke lenger tritt med dagens krav.

Hovedendringer i den nye avtalen

Den nye skatteavtalen følger i stor grad OECD’s mønsteravtale og inneholder flere BEPS-relaterte bestemmelser. En viktig nyhet er en egen klausul mot misbruk og omgåelse – dette for å styrke arbeidet mot skatteunndragelse.

Den nye skatteavtalen bruker kreditmetoden som hovedmetode for å unngå dobbeltbeskatning. Videre er kildeskattesatsen på utbytte senket fra 15 prosent i gjeldende avtale til 5 eller 10 prosent i den nye, avhengig av situasjonen.

Fortalen og hovedformål

Fortalen til den nye skatteavtalen er også betydelig endret. Det sentrale formålet med skatteavtalen er fortsatt å unngå dobbeltbeskatning, men nå understrekes også ønsket om tettere økonomisk samarbeid og informasjonsutveksling. Den skal motvirke muligheter ikke-beskatning og redusert beskatning gjennom skatteunndragelser og omgåelser. Fortalen følges opp i skatteavtalen artikkel 26 (utveksling av informasjon) og artikkel 27 (omgåelse).

Formuesskatt og geografisk tilknytning

Det er verdt å merke seg at formuesskatt ikke omfattes av skatteavtalen (jf. artikkel 2). Begrunnelsen er at Kina ikke ilegger formuesskatt, og det vil derfor ikke oppstå dobbeltbeskatning på dette området. Konsekvensen av at formuesskatt ikke er omfattet av skatteavtalen kan være at skattyter kan bli ilagt formuesskatt etter norske regler selv om man er bosatt i Kina etter skatteavtalen. Dette gjør at emigrasjoner og immigrasjoner må vurderes særskilt etter norsk intern rett.

Regler om fast driftssted

Definisjonen av «fast driftssted» i artikkel 5 har fått noen viktige endringer, relevant for selskaper som driver virksomhet i begge land. Bestemmelsen bygger dels på FNs og OECDs mønsteravtaler. Etter OECDs mønsteravtale vil et bygge- og anleggsprosjekt etablere et fast driftssted dersom prosjektet varer mer enn 12 måneder. I dagens avtale vil et slikt prosjekt innebære fast driftssted dersom prosjektet varer mer enn 6 måneder, men dette er nå endret til 12 måneder i tråd med mønsteravtalen.

Tjenestevirksomhet kan etablere et fast driftssted dersom tjenesten utføres i en periode på mer enn til sammen 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode.

Armlengdeprinsippet og korresponderende retting

I artikkel 9 er det tatt inn en bestemmelse om selskap med fast tilknytning til hverandre. Norske skattemyndigheter har etter intern retten hjemmel til å fastsette inntekt ved skjønn dersom en inntekt er redusert på grunn av interessefellesskap («armlengdeprinsippet»). Dette prinsippet følger nå av skatteavtalen artikkel 9, men det er også nå inntatt en bestemmelse om korresponderende retting. Dersom for eksempel Norge øker en skattepliktig inntekt etter norske regler har Kina plikt til å foreta en korresponderende retting («appropriate adjustment») for å unngå dobbeltbeskatning. Dette er i praksis en viktig endring fordi den er klargjørende.

Utbyttebeskatning etter den nye avtalen

Utbyttebestemmelsen har nærmere regler om kildestatens rett til å skattlegge utbytter. Utgangspunktet i gjeldende avtale er at kildestaten ikke kan ilegge mer enn 15 prosent kildeskatt. I den nye avtalen er maksprosenten nedjustert til 10 prosent. Det er også særregel om 5 prosent på nærmere bestemte vilkår.

Særbestemmelser om offshorevirksomhet

Når det gjelder de øvrige bestemmelsene om fordeling av skattefundamentene, følger disse i stor grad mønsteravtalene. Sokkelbestemmelse fraviker mønsteravtalene men følger prinsipper som Norge har i øvrige skatteavtaler hvor det aktivitet på sokkelen er regulert.

Regler om unngåelse av dobbeltbeskatning

Den viktige bestemmelsen om unngåelse av dobbeltbeskatning i artikkel 23 bygger på kreditmetoden. I artikkel 23 nr 2 bokstav b) er det tatt inn et progresjonsforbehold. Hvis skattyter er bosatt i Norge og mottar inntekter som er unntatt fra norsk beskatning etter avtalen, kan inntekten likevel medregnes i beskatningsgrunnlaget. I den beregnede norske skatten skal det gis fradrag for et beløp som tilsvarer den samlede norske skatten som kan henføres til inntekten opptjent i Kina. Fradrag i norsk skatt skal derfor skje med et beregnet beløp, uavhengig av om dette beløpet er høyere eller lavere enn det som faktisk betales i Kina.

Betydning for næringslivet

Det er svært positivt at det nå er en ny og oppdatert skatteavtale med Kina. Når avtalen trer i kraft vil den være mer oppdatert og tilpasset de endringene som er skjedd siden 80-tallet. Kina er et av våre største handelspartnere, og det er en klar fordel at skatteavtalen nå blir oppdatert. Forhåpentligvis skjer det en tilsvarende oppdatering av skatteavtalen mellom Norge og USA. Den eksisterende avtalen mellom Norge og USA er overmoden for oppdatering.