Tilgjengelighetsdirektivet: Norske selskap får utsatt krav

Tilgjengelighetsdirektivet

Tilgjengelighetsdirektivet stiller krav til økt tilgjengelighet for bruk av varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse i den digitale verden. Det vil blant annet påvirke leverandører av operativsystemer, betalingsterminaler, minibanker og andre digitale enheter, og vil også ha følger for hvordan nettsider utformes.

Direktivet er en del av EUs satsing som skal sørge for at alle produkter og tjenester er brukervennlige for alle, inkludert personer med syns-, hørsels- eller bevegelsesutfordringer. Målet er at alle produkter og tjenester som omfattes av direktivet skal være designet slik at de kan brukes av alle. Dette kravet til universell utforming innebærer at tekniske løsninger, fra nettsider til selvbetjeningskiosker, må være tilgjengelige og navigerbare uten unødvendige hinder.

I tillegg til å bidra til å forbedre brukeropplevelsen for personer med funksjonsnedsettelser, mener man at implementering av direktivet vil forbedre kvaliteten og brukervennligheten av produkter og digitale plattformer for alle brukere.

Norsk forsinkelse

Implementeringen i Norge har møtt flere hindre. En årsak er usikkerhet om direktivet skal tolkes som et totalharmoniseringsdirektiv eller et minimumsdirektiv.

Ved et totalharmoniseringsdirektiv kreves det at alle medlemsstatene innenfor EU implementerer direktivet slik det er presisert, uten avvik. Dette skal sikre lik praksis over landegrensene og skape et enhetlig marked, men vil også bety at hverken strengere eller svakere nasjonale regler vil være tillatt.

Et minimumsdirektiv, derimot, setter en minimumsstandard som alle medlemsstatene må følge. Men landene har mulighet til å innføre strengere nasjonale regelverk om de ønsker. Dette gir noe fleksibilitet til landene til å tilpasse direktivets bestemmelser til nasjonale forhold og potensielt gå lengre i å fremme direktivets formål.

Gitt denne usikkerheten i tolkningen av Tilgjengelighetsdirektivet, og manglende føringer fra EU om forståelsen, har altså lovarbeidet stoppet helt opp.

Må først inn i EØS-avtalen

Som EØS-medlem må direktivet også inn i EØS-avtalen før det blir gjeldende i Norge, ved at den gjennomføres i norsk rett gjennom lov eller forskrift. Denne prosessen er fortsatt ikke påbegynt.

Når implementering i Norge vil tre i kraft er derfor høyst uklart gitt situasjonen. Saken ligger på Kultur- og likestillingsdepartementets bord, og det er heller ikke klart når departementet vil ta opp arbeidet med å gjennomføre prosessen.

Det som derimot er sikkert er at Tilgjengelighetsdirektivet ikke trer i kraft i norsk rett 28. juni 2025, slik som i EU. Norske bedrifter som kun operer i Norge trenger derfor ikke foreta seg noe som helst, men må selvsagt fortsatt overholde det norske regelverket innenfor IKT.

Innføres for norske bedrifter i EU

Derimot må norske virksomheter som opererer innen EU-markedet forberede seg på å oppfylle kravene i det kommende direktivet og være forberedt på å følge EU-reglene fra juni 2025.

Produktene og tjenester de tilbyr må være i samsvar med tekniske og juridiske krav, og de må være klare til å innføre nødvendige endringer på sine digitale plattformer. Dette kan omfatte tekniske oppgraderinger, revisjon av digitalt innhold og opplæring av ansatte for å sikre at de oppfyller kravene.

De viktigste kravene er:

• Universell utforming av brukergrensesnitt og design, tilpasset alle brukere uavhengig av funksjonsnivå
• Støttetjenester som sikrer tilgjengelig brukerstøtte for assistanse og veiledning
• Interaktive elementer må designes på en måte som sikrer likestilt tilgang, og sikrer en inkluderende opplevelse
• Tilgjengelighet vedrørende emballasje, eksempelvis enkel åpning og lukking tilrettelagt for personer med ulike behov
• Nettsteder og applikasjoner må ha skrift, farger og annen design med høy brukervennlighet
• Informasjon og dokumentasjonskrav som omfatter plikt til å utarbeide tilgjengelighetserklæring og produktmerking

 

I sum innebærer kravene at brukere med ulike behov, som for eksempel syns- eller hørselshemmede, må kunne navigere og forstå innholdet like godt som enhver annen bruker.

Selv om det ikke haster for norske bedrifter som kun opererer i Norge, er det forventet at alle virksomheter etablerer interne prosesser for kontinuerlig forbedring av tilgjengelighet, slik at det holdes tritt med teknologiske fremskritt og nye brukerbehov. Selv om implementeringen av Tilgjengelighetsdirektivet er blitt utsatt på ubestemt tid i Norge, står formålet fast, og det er å fremme inkludering, men det kan også bidra til at bedrifter kan betjene et bredere marked på tvers av nasjonale grenser.

Er du usikker på om reglene gjelder for din bedrift, bør du søke juridiske råd.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.