Begrensning i fradragsrett for rentekostnader – skjerpede regler for konsernselskaper

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.6. september 2019

Etter gjeldende rentefradragsbegrensningsregler får et låntakende selskap ikke nødvendigvis fradragsført alle sine rentekostnader. For låntakende konsernselskaper gjelder ytterligere skjerpede regler fra 2019. Presiseringer av reglene for konsernselskaper er nå ute på høring.

Bildeavrentebane.jpg

Det gjelder to parallelle regelsett for begrensning av fradragsrett for rentekostnader

Det ble innført nye regler om begrensing av fradragsrett for rentekostnader i 2014. Begrunnelsen for begrensningsreglene er å forhindre at skattegrunnlaget i Norge uthules ved at gjeld og rentekostnader plasseres i Norge - som historisk har hatt relativt høy skattesats, mens renteinntekter kanaliseres til land med lav eller ingen skatt på renteinntekter.
 
I utgangspunktet gjelder fradragsbegrensningen for selskaper som har lån til nærstående part (interne renter), men lån til uavhengig part (eksterne renter) kan også omfattes der det er stilt sikkerhet fra nærstående. Dette regelverket omtales nedenfor som «nærstående-regelen».  Med virkning fra 2019 ble rentebegrensingsreglene utvidet for selskaper i konsernforhold til også å omfatte renter på lån til uavhengig part, selv om det ikke er stilt sikkerhet. Reglene for konsernselskaper omtales nedenfor som «konsern-regelen».
 
For konsernselskaper gjelder fradragsbegrensningen både interne og eksterne renter etter nærstående-regelen og eksterne renter etter konsern-regelen. Se nedenfor om unntak for konsernselskaper.

Nærstående-regelen gjelder alle selskaper med netto rentekostnader over 5 millioner

Reglene om begrensning av fradrag for rentekostnader gjelder i utgangspunkter renter på lån fra en nærstående person eller selskap.  Som nærstående anses enhver person, selskap eller innretning som direkte eller indirekte eier eller kontroller minst 50 prosent av det låntakende selskap. Kun selskap med netto rentekostnader som overstiger fem millioner kroner, vil rammes av begrensningsreglene. Overstiger netto rentekostnader fem millioner kroner, gjelder fradragsbegrensningen fra første krone.
 
Dersom et selskaps netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner, kan rentekostnadene ikke fradras for den delen som overstiger 25 prosent av en teknisk beregnet fradragsramme («skattemessig EBITDA»). Ved beregningen tas utgangspunkt i selskapets alminnelige inntekt før eventuell fradragsbegrensning, deretter tilbakeføres avskrivninger og rentekostnader:
 
Alminnelig inntekt (etter konsernbidrag)
+  skattemessige avskrivninger
+  rentekostnader
-  renteinntekter
- mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen
=  beregningsgrunnlag/skattemessig EBITDA (fradragsramme)
 
Selskapet kan maksimalt fradragsføre 25 % av fradragsrammen.
 
Avskårne renter kan fremføres til fradrag de ti påfølgende inntektsårene. Det er en forutsetning for anvendelse av fremførbart fradrag at det ligger innenfor rentefradragsrammen for selskapet det enkelte år.

Konsern-regelen har vidtrekkende unntak

Det gjelder en utvidet, strengere regel for konsernselskaper fra 2019. Hensikten med regelen er å motvirke at flernasjonale konsern reduserer skatten i Norge ved å plassere uforholdsmessig mye gjeld i norske selskap. Ved vurderingen av om det foreligger et konsern legges den regnskapsmessige definisjon av konsern til grunn; det foreligger et konsern dersom et selskap eier eller kontrollerer mer enn 50 prosent av et eller flere andre selskaper. Videre må selskapet regnskapsåret før inntektsåret ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter regnskapsstandardene IFRS, IFRS for SME, NGAAP, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP. Det er i høringsnotat foreslått presisert i loven at selskaper som kunne vært konsolidert linje for linje i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt, også skal omfattes.
 
Kun konsernselskaper med samlede netto rentekostnader på 25 millioner kroner, fastsatt samlet for den norske delen av konsernet, rammes av regelen. Ved vurderingen av terskelbeløpet er det i høringsnotatet foreslått at det i forskrift presiseres at «den norske delen» av konsernet skal utgjøre norske enheter i samme konsern ved utgangen av inntektsåret.
 
Fradragsrammen skal i utgangspunktet beregnes på samme måte som i nærstående forhold, dog skal fradragsrammen etter konsernregelen ikke hensynta konsernbidrag i alminnelig inntekt. Ved beregningen skal alminnelig inntekt derfor reduseres med mottatt konsernbidrag. En kan altså ikke påvirke fradragsrammen etter konsernregelen ved å motta konsernbidrag.
 
Det har vært ønskelig fra långivers side å skjerme ordinære låneforhold i konsernselskaper fra den skjerpede konsern-regelen. Det er derfor innført en balansebasert unntaksregel. Selskaper unngår rentefradragsbegrensning dersom egenkapitalen i regnskapsmessig balanse
(i) i selskapet eller
(ii) i den norske delen av konsernet,
er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.
 
Det skal gjøres justeringer av selskapsregnskapet før egenkapitalandelen beregnes etter unntaksregelen. I et høringsnotat av 26. juni 2019 er det bl.a. forslått presiseringer knyttet til beregningen av egenkapitalandelen både i konsernet og i selskapet. I høringsnotatet er videre foreslått at dersom et selskap i inntektsåret innfusjoneres i et selskap som er i konsern, så kan det overtakende selskap ikke benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå.
 
Unntaksregelen er frivillig og må påberopes av låntakerselskapet i forbindelse med levering av skattemeldingen det enkelte år. Helnorske konsern vil på bakgrunn av unntaksregelen ikke rammes av konsern-rentebegrensningsregelen. Men låntakende konsernselskap kan likevel rammes av nærstående-regelen dersom selskapet har renter på lån til en nærstående långiver utenfor konsernet (for eksempel en fysisk person, en kommune, eller et selskap som ikke er del av konsernet). I et slik tilfelle vil nærstående-regelen komme til anvendelse, men da er det bare renter betalt til denne nærstående långiveren som skal avskjæres, og ikke eventuelle interne renter betalt til andre konsernselskaper.
 
Høringsnotatet har høringsfrist 10. september. Justeringene av reglene vil med all sannsynlighet gis virkning fra 1. januar 2019.

Relaterte artikler

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....