Fortsatt drift i 2021? Styrets viktigste beslutning?

Er det grunnlag for «fortsatt drift» ?
Covid19 har preget samfunn og virksomheter i over ett år og dette vil dessverre også fortsette i store deler av 2021. De fleste virksomheter skal avlegge årsregnskap de kommende uker. Mange styremedlemmer er nok derfor usikre på om de tørr undertegne på et regnskap basert på «fortsatt» drift. Hvilke kriterier er sentrale i styrets vurdering?

Et grunnvilkår for «fortsatt drift» fremkommer i aksjeloven § 3-4: Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Forsvarlig egenkapital og likvidtet
Egenkapitalen, som er differansen mellom selskapets eiendeler og selskapets gjeld, kan være ekstra utfordrende å vurdere i år. Varelager, fordringer og goodwill er sentrale poster i selskapets egenkapital. Det er selskapets reelle egenkapital, ikke den bokførte en skal legge til grunn. Det er praktisk å ta utgangspunkt i selskapets balanse, men styret kan også ta hensyn til merverdier i selskapets eiendeler - uten å vurdere om det er adgang til å balanseføre dem.

Et lite obs i forbindelse med vurderingen av selskapets egenkapital er at styret også må ta hensyn til forpliktelser som ikke inngår i balansen (som for eksempel omtvistede krav, kausjonsansvar o.l.).

Hvordan verdsettes et varelager hvor det ikke har vært omsetning på flere måneder? Bør utestående fordringer vurderes mer kritisk enn det som har tidligere vært vanlig? Vil revisor godkjenne regnskapsført goodwill?

Og er likviditeten forsvarlig ut ifra selskapets virksomhet når en skal ta i betraktning at Covid19-restriksjoner kan vedvare store deler av 2021. For mange virksomheter kan en forsvarlig likviditetsbeholdning defineres ved at omløpsmidler og kortsiktig gjeld har et forhold tilsvarende 2:1.  Innfris et slikt krav eller drives virksomheten fra «hånd til munn».

Om konklusjonen er ja på spørsmålene om forsvarlig egenkapital og likviditet, er det enklere for styret å kunne bekrefte at forutsetningene om «fortsatt drift» er til stede.

Stor usikkerhet?
Om det er stor usikkerhet om egenkapital og/eller likviditet er «forsvarlig», har styret en handleplikt, jf. aksjeloven § 3-5.

Handleplikten eller aktivitetsplikten som hviler på styret er begrunnet både i aksjeeiernes og kreditorenes interesser. I tillegg til at det kan være straffbart ikke å overholde handleplikten. Ledelsen kan også, etter omstendighetene, bli erstatningsansvarlig etter aksjeloven dersom driften av selskapet påfører kreditorene tap.

Det er ikke mulig å lage en uttømmende liste over aktuelle tiltak som kan omfattes av handleplikten. Aktuelle varianter må tilpasses ulike type virksomheter og/eller bransjer. Enkelte, mer generelle tiltak kan likevel nevnes:

• omlegging av driften
• nedskalering av virksomheten
• tilførsel av ny egenkapital
• bedre selskapets langsiktige finansiering
• gjeldsforhandling
• kostnadskutt, redusere kredittid, reforhandle avtaler mv.

En tommelfingerregel er at jo dårligere økonomisk stilt virksomheten er, dess mer skjerpet blir styrets plikt til oppfølging og iverksettelse av tiltak. Det er også særs viktig at styret dokumenterer hva som iverksettes og/eller hvorfor en unnlater å iverksette tiltak. Styret plikter bl.a. også å gi en redegjørelse overfor generalforsamlingen.

Om styret ikke finner det realistisk at aktuelle tiltak er gjennomførbare eller at tiltak vil kunne få de ønskede konsekvenser, plikter styret å begjære oppbud.

Oppsummering
Grunnlaget for «fortsatt drift» kan være ekstra vanskelig å vurdere i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet for 2020. Det er derfor viktig å presisere at styret – i styreprotokollen – redegjør konkret  for de forhold som styret har basert sin beslutning på. Noen ekstra avsnitt her kan ha avgjørende betydning dersom noen på et senere tidspunkt skulle ha ønske om å gjøre styremedlemmene ansvarlig for et mulig tap etter en fremtidig konkurs.