Skattedirektoratets prinsipputtalelse om co-working

Gjeldende rett

Ifølge merverdiavgiftsloven er utgangspunktet at det er avgift på omsetning av alle varer og tjenester. Det finnes enkelte unntak fra dette. Blant annet er utleie av bygg og anlegg som et utgangspunkt unntatt fra merverdiavgiftsloven. Dette betyr at det i utgangspunktet ikke skal beregnes merverdiavgift ved utleie av bygg. Et unntak fra dette gjelder imidlertid for utleie av bygg hvor utleier er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Unntaket innebærer at utleier skal beregne merverdiavgift dersom utleieforholdet omfattes av hans frivillige registrering, og at utleier har rett til fradrag for merverdiavgift på kostnader som er til bruk i den avgiftspliktige utleievirksomheten.

Co-working som konsept

Co-working er ikke legaldefinert. Begrepet har heller ikke et fast innhold, men brukes gjerne om ulike konsepter der brukerne gis tilgang til et fellesskap/nettverk for samhandling med andre brukere innenfor ulike virksomhetsområder. Begrepet favner således alt fra tradisjonelle kontorhoteller på den ene siden til såkalte «business lounges» på den andre.

Co-workingaktøren vil ta betalt fra brukeren for tilgangen til arealer som kan bestå av faste kontorpulter, eksklusivt kontor, møterom, lounges mv. Tilgangen kan også gjelde flere sentre. I tillegg vil brukeren vanligvis ha tilgang til ulike typer tjenester slik som f.eks. trådløst bredbånd, tekniske hjelpemidler om skanner/skriver etc., sekretærbistand, sentralbord/resepsjon, kaffeservering osv. I tillegg arrangerer co-workingaktøren ofte ulike «events» for brukerne, for eksempel fora for erfaringsutveksling og sosialisering. Hvorvidt slike tjenester er inkludert i medlemspris/pris for tilgang til konseptet eller betales særskilt for, varierer fra konsept til konsept.

Tilgang til en kontorplass er for brukerne av et co-workingkonsept gjerne underordnet ønsket om fleksibilitet og tilgang til et nettverk/miljø for samhandling med andre brukere og/eller øvrige serviceytelser. Mens tradisjonelle leieforhold gjerne har en varighet på 5-10 år, er tilgangen til et co-workingkonsept av langt kortere varighet. Enkelte konsepter gir tilgang på times- og dagsbasis, noe som gir en hyppig utskifting av brukerne.

Problemstillingen

Spørsmålet er hva tilgangen til «co-working» skal karakteriseres som i avgiftsrettslig sammenheng; Altså, er det snakk om kjøp av leietjeneste, eller er det snakk om kjøp av servicetjenester, eller kan det være begge deler eller noe annet?

Prinsipputtalelsen avklarer

Den avsagte prinsipputtalelsen avklarer flere spørsmål som tidligere kunne anses som uavklarte i større eller mindre grad. Blant annet uttaler Skattedirektoratet at begrepet «utleie» i merverdiavgiftsloven skal forstås på samme måte som begrepet i husleieloven, dvs. at det ikke stilles krav om at brukeren skal ha en midlertidig eksklusiv rådighet over et avgrenset areal. Etter Skattedirektoratets syn er leiebegrepet ikke til hinder for at flere brukere kan leie/besitte hver sin bestemte plass/del i et åpent landskap for eksempel.

Skattedirektoratet har dessuten avklart at ved kortidsutleieavtaler på timebasis eller døgnbasis, hvor leietakers bruk er tilkjennegitt i selve leieavtalen, og som er dokumentasjon for at leieforholdet skal faktureres med merverdiavgift, er direktoratet enig i at selve leieavtalen i tilstrekkelig grad må anses å dokumentere bruken av utleiearealene. Forannevnte innebærer at det altså i disse tilfellene ikke vil være nødvendig også å innhente leietakererklæringer ved utgangen av året iht. merverdiavgiftsforskriften § 2-3-2.

Vårt syn

Vi synes det er bra at Skattedirektoratet avklarer flere spørsmål gjennom prinsipputtalelsen om co-working. Samtidig minner vi om at det aller viktigste å huske på fortsatt er at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret. Fordi co-working-begrepet anvendes på så mange ulike konsepter må en aller først finne ut av hva slags konsept en har med å gjøre, og deretter vurdere hva som skal være den korrekte avgiftsrettslige behandlingen av konseptet. Forannevnte kan være av særlig stor økonomisk betydning for gårdeier i nyoppføringstilfellene.