Underskuddsfremføring – Ny streng dom av Høyesterett

Bakgrunn

Bravo Capital AS var eid av Blauw som brukte selskapet som holdingselskap for sine aksjeinvesteringer. Som følge av fall i aksjeverdiene hadde Bravo ved årsskiftet 2010/2011 et fremførbart underskudd på MNOK 13,7.

Bravos hovedkreditor varslet om tvangsrealisasjon av sin pantesikkerhet i Bravos aktiva i mars 2011. Da var verdien på Bravos eiendeler MNOK 1,9. Tvangsrealisasjon ble unngått ved at Blauws svigersønn, Haukenes, kjøpte fordringen gjennom sitt investeringsselskap for et beløp tilsvarende det en tvangsrealisasjon ville innbringe, altså MNOK 1,9. Fordringen ble samme dag transportert videre til Haukenes personlig. I juli 2011 ervervet Haukenes samtlige aksjer i Bravo fra Blauw for kr. 1, før han senere samme år flyttet hele innmaten i investeringsselskapet sitt over i Bravo.

Ved innlevering av Bravos selvangivelse for 2011 ble det krysset av for at det ikke hadde skjedd noe eierskifte i løpet av året. Videre ble det opplyst at selskapet hadde et ubenyttet fremførbart underskudd på MNOK 13,7. Idet Bravo hadde et driftsunderskudd i 2011, ble ikke det fremførbare underskuddet benyttet dette året. Underskuddet ble derimot anvendt etterfølgende år.

Skattemyndighetene besluttet å avskjære selskapets fremførbare underskudd på MNOK 13,7 under henvisning til skatteloven § 14-90 om bortfall av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner. Bravo ble for ligningsåret 2011 ilagt tilleggsskatt på 30 prosent.

Saken for Høyesterett

Hovedspørsmålet for Høyesterett var om ligningsloven § 10-4 nr. 3 om beregningsgrunnlaget ved skattemessig underskudd kom til anvendelse. Etter bestemmelsen skal tilleggsskatt ved opplysningssvikt effektueres og oppkreves selv om skattyteren ikke har utlignet skatt det aktuelle året.

Bravo anførte at opplysningssvikt knyttet til fremføring av underskudd faller utenfor ordlyden i lignl. § 10-4 nr. 3. Bestemmelsen er bare ment å regulere opplysningssvikt som får betydning for ligningsfastsettelsen det aktuelle året, noe uriktige opplysninger om ubenyttet fremførbart underskudd ikke gjør. Videre fremføring av underskudd fra tidligere år er ikke en del av ligningen.

Høyesterett anser det naturlig å se lignl. § 10-2 nr. 1 og § 10-4 nr. 3 i sammenheng, og kom til at bestemmelsen får anvendelse også på vedtak om tilleggsskatt som gjelder fremføring av underskudd etter eierskifte i strid med skatteloven § 14-90. Tilfellet faller innenfor en naturlig forståelse av ordlyden, samtidig som forarbeidene gir støtte til løsningen. Andre kilder som med tyngde peker i en annen retning foreligger ikke.