Unngå å ha private formuesgoder i selskapet

Det kan være fristende for (særlig ene-) aksjonærer å la aksjeselskapet kjøpe et formuesgode (bolig, hytte, båt, fly, bil mv.), i stedet for å gjøre investeringen selv. Dette selv om aksjonæren utelukkende har tenkt å bruke formuesgodet selv. Motivet for aksjonæren kan være unngå utbytteskatt, mens selskapet kan oppnå fradragsrett og skattebesparelser, og ev. også få fradragsført inngående merverdiavgift. Alternativet er at aksjonæren tar ut utbytte (som skattlegges) og deretter gjøre investeringen selv.

Det kan være svært lite gunstig å kjøpe formuesgoder tenkt brukt privat gjennom et selskap. Kjøper selskapet et formuesobjekt fordi aksjonæren skal bruke det privat, vil det være risiko for at skatteetaten mener at interessefellesskapet er motiv for selskapets investering. Dersom dette medfører at selskapets inntekter er redusert, har skattekontoret hjemmel til å fastsette inntekten ved skjønn. I så fall skal inntekten fastsettes på markedsmessige vilkår. For dyre boliger, hytter, båter el vil det kunne være vanskelig for selskapet å tjene penger på investeringen og det vil derfor kunne være en dårlig investering for selskapet.

Skatteetaten slår hardt ned på bruk av private formuesgoder i aksjeselskap og har dette som et prioritert kontrollområde. Det har vært mange både klagesaker og rettssaker av denne karakter.

Hva hvis det private formuesgodet også leies ut?

Vilkårene for at det drives virksomhet i skatte og avgiftsmessig henseende er i utgangspunktet det samme.  Det stilles krav om at virksomheten skal være av en viss varighet og omfang, drives for eiers regning og risiko og objektivt sett være egnet til å gi overskudd. Har en kun tenkt å bruke det private formuesgodet (for eksempel hytta) selv, vil vilkårene for virksomhet ikke være oppfylt.

Selskapet må kunne sannsynliggjøre at investering i en hytte, båt el. som har til hensikt å leies ut i virksomhet, objektivt sett fremstår som en forretningsmessig rimelig og fornuftig investering ut fra situasjonen på investeringstidspunktet. For at kostnadene skal være skattemessig fradragsberettigede for selskapet, forutsetter det at utleie av hytta/båten el. objektivt sett må kunne være egnet til å gå med bedriftsøkonomisk overskudd. Overskudd i denne sammenheng vil si at utleien må kunne forventes å genere en rimelig avkastning på investert kapital og en rimelig fortjeneste innen overskuelig fremtid.

Noen ganger er investeringene forretningsmessig velbegrunnede og legitime sett fra selskapets side. En må påregne at skattekontoret vil kreve nærmere dokumentasjon som viser hvilke forretningsmessige vurderinger som er gjort i forkant av investeringen. Dette kan eksempelvis være (realistiske) budsjetter, foretatte markedsundersøkelser, annonsering for utleievirksomhet mv. I tillegg vil det normalt også kreves oversikt over faktiske kostnader og inntekter, logg over faktisk utleie (timer/dager og til hvem) samt oversikt over privat bruk.

For at det skal anses å foreligge virksomhet vil det normalt kreves at utleie skjer til også andre enn aksjonæren selv. Aksjonæren kan gjerne leie formuesobjektet selv i tillegg, men da må det beregnes leie på markedsmessige vilkår.

Skatteetaten har avdekket mange saker der de har kommet til at private kostnader urettmessig er forsøkt «veltet over» på selskapet. Resultatet av skatteetatens behandling er i verste fall uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning på aksjonærens hånd, og dessuten ileggelse av tilleggsskatt med opptil 60 prosent av den skatt som anses unndratt (både på selskapets hånd og på aksjonærenes hånd). I noen saker har skattemyndighetene sågar krevet at selskapet og aksjonæren skal beskattes for en høyere verdi enn det som er markedsleie. Dette begrunnes med at selskapets kostnader er langt høyere enn markedsleien. I en høyesterettsdom fra 1999 (Storhaugen Invest) som gjaldt en bolig benyttet av eneaksjonær, mente Høyesterett at verdistigningspotensialet på eiendommen ikke skulle hensyntas. Dette fordi verdistigningen først ville bli innvunnet når eiendommen ble realisert. I tillegg ble det lagt vekt på at selskapet ikke hadde som formål å erverve eiendommer med sikte på salg, men derimot gjaldt dette en selskapsfremmed disposisjon som var begrunnet i aksjonærens interesser.

Kjøp av aksjer i et selskap som eier eiendelen

Dersom en privatperson kjøper aksjer i et eksisterende selskap, vil han normalt ikke ha oversikt over bruken av det private formuesgodet (for eksempel hytta) forut for sin eiertid. Ved et ettersyn fra skattemyndighetene vil det være risiko for at skattemyndighetene hevder at formuesgodet er anskaffet for privat bruk, også før den aktuelle aksjonærens eiertid. I verste fall kan dette medføre at skattekontoret hevder at selskapet skulle vært uttaksbeskattet og ev. også ilegge tilleggsskatt. Selskapet vil være ansvarlig for dette. Dette kan bli en dyr regning å plukke opp for den nye aksjonæren. (I tillegg vil tidligere aksjonærer risikere at deres bruk av hytta skulle vært utbyttebeskattet. Dette vil de tidligere aksjonærene i så fall måtte svare for selv, også ev. tilleggsskatt.)

Der en har til hensikt å bruke hytta mv. privat, er det vår klare anbefaling å heller kjøpe hytta selv, og ikke aksjer i et selskap som eier hytta.

Særlig om merverdiavgift

Å kjøpe aksjer i et selskap som eier et privat formuesgode er noe en bør tenke godt gjennom, også av avgiftsmessige hensyn. I tillegg til at det kan stilles spørsmål ved om kravet til næringsvirksomhet i det hele tatt har vært oppfylt mens selskapet har eid formuesgodet og fradragsført inngående merverdiavgift, kan det også være andre utfordringer dersom en senere ønsker å ta formuesgodet ut av selskapet.

Utgangspunktet er at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift når en vare tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten. Dette skal skje hvis avgiftsubjektet, helt eller delvis, har fradragsført inngående merverdiavgift ved anskaffelsen eller framstillingen av varen.

Opphører selskapet med utleievirksomheten, vil også dette i utgangspunktet utløse uttaksmerverdiavgift.

Ønsker aksjonæren istedenfor å kjøpe eiendelen fra selskapet, skal det i utgangspunktet svares merverdiavgift av markedsverdien av eiendelen.
Dersom skattemyndighetene finner at det ikke har vært drevet merverdiavgiftspliktig virksomhet i selskapet, for eksempel fordi en ikke kan se at selskapet har drevet noen form for næringsvirksomhet, kan selskapet også risikere tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift. Dette gjelder også for år før aksjonæren kjøpte aksjer i selskapet.

Risiko for ileggelse av tilleggsskatt

Dersom skattekontoret tar opp sak til endring, vil det kunne ilegges straffeskatt (tilleggsskatt/tilleggsavgift) på bakgrunn av den skatt og/eller merverdiavgift skattekontoret finner unndratt. Det forutsetter at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og at det er ansett at opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler. Dette gjelder både skatt og merverdiavgift. Alminnelig tilleggsskatt ilegges med 20 %, men kan ilegges med opptil 60 % av den skatt og/eller merverdiavgift som anses unndratt, avhengig av skyldgraden som myndighetene finner bevist.