Beskyttelse av ditt konsept i morgendagens reiseliv

Artikkelen sto på trykk i bransjemagasinet Reiseliv1 - 03/2022

Reiselivsbransjen har på mange måter vært satt på pause de siste årene, men nå er heldigvis både kommune- og landegrenser åpne igjen. Selv om det allerede finnes en rekke tilbud innenfor reiselivsbransjen, er det grunn til å tro at stadig flere vil dukke opp. For en aktør i næringen kan sikring av rettigheter på et så tidlig stadium som mulig derfor være en viktig investering.

Hva kan beskyttes?

Utgangspunktet er at forretningsidéer, forretningskonsepter eller forretningsmetoder vanskelig kan beskyttes i seg selv. Du får for eksempel ikke beskyttelse for den idéen det er å selge iskrem fra et fremkomstmiddel som med lystig musikk kjører rundt i ulike nabolag. Det samme gjelder for konseptet å selge selvdyrkede grønnsaker fra Oslos takterrasser. Selv om du tvilsomt får beskyttelse for selve idéen, er det likevel mulig å sikre seg mot konkurrenter på en fornuftig måte. Du kan nemlig få beskyttelse for enkelte deler av et slikt konsept, eller deler av metoden du bruker i utførelsen. Å beskytte de elementene du kan, gjennom registering av logo og navn, design og eventuelle oppfinnelser, bidrar til å redusere risikoen for konflikt, og vil øke verdien på din virksomhet.

Sikre det som sikres kan på et tidlig stadium

Ved utviklingen av et konsept lønner det seg, som på så mange andre områder, å være føre-var. Slik kan du enklere unngå å både tråkke – og å bli tråkket – på tærne. Du bør derfor fokusere på sikring av rettigheter helt fra starten av, og det kan være nyttig å alliere seg med en rådgiver tidlig i prosessen. Registrering av varemerke er et godt utgangspunkt, da dette gir virksomheten din enerett til kommersiell utnyttelse av varemerket. Varemerker kan registreres som ord, navn, logoer, figurer, bilder, bokstaver, tall, emballasje, lyd, eller en kombinasjon av disse.
Ved valg av navn og logo er det derfor lurt å undersøke så tidlig som mulig hva som allerede finnes av lignende varemerker på markedet. Et varemerke må ha særpreg – det må være egnet til å skille din virksomhet fra andres, og kan ikke være beskrivende for det du tilbyr. For eksempel vil du, som tilbyder av kulinariske restaurantbesøk på Lillehammer, neppe få enerett til varemerket «Matopplevelser fra Lillehammer». Navnet gjør ikke stort annet enn å beskrive nettopp hva som tilbys. Videre kan et bakeri ikke få enerett til navnet «Det luftige surdeigsbrød», og en tilbyder av ferieturer til Hellas får ikke rettigheter til navnet «Hellasreiser». For å unngå å kaste bort tid i etableringen av konseptet ditt, bør du derfor fokusere på valg av kjennetegn. I dette valget kan det være nyttig å tenke både abstrakt og globalt. Hvis du ønsker å bruke et mer beskrivende kjennetegn kan dette kombineres med et figurelement som kan bidra til at kjennetegnet som helhet får tilstrekkelig særpreg.

Unngå beskrivende betegnelser for å redusere risikoen for konflikter

I fjor avgjorde Høyesterett en sak som illustrerer hvordan et beskrivende navn kan by på problemer, selv med tillegg av et figurelement. I 2015 ble restauranten «Stortorvet Gjestgiveri» åpnet i Hamar sentrum. Eieren av den eldre restauranten «Stortorvets Gjæstgiveri» i Oslo hadde registrert et varemerke med et figurelement, og gikk til sak.

De mente at Hamar-restaurantens bruk av navnet «Stortorvets Gjestgiveri» med tilhørende figurelement skulle opphøre. De anførte at bruken av navnet både krenket deres enerett etter varemerkeloven og var i strid med markedsføringsloven, fordi det snyltet på det eldre navnet.

Etter Høyesteretts syn var det imidlertid verken skjedd en varemerkekrenkelse eller et brudd på markedsføringsloven. Navnet «Stortorvets Gjestgiveri» var isolert sett rent beskrivende og uten særpreg, fordi ordsammensetningen kun anga tjenestens art og geografiske lokasjon. Selv med bruk av gammeldags, gotisk skrifttype, var kjennetegnet beskrivende. Dommen viser hvordan bruk av beskrivende betegnelser i konseptnavnet gjør at du ikke nødvendigvis er beskyttet mot at det senere etableres svært like navn.

Av og til oppstår det konflikter mellom registrerte varemerker fordi den ene innehaverne mener at det andre kjennetegnet ligner for mye. I en sak fra fjoråret mellom Voss Gondol og Loen Skylift var det spørsmål om to registrerte merker var for like – nemlig om Voss Gondols merker var en etterlikning av merkene til Loen Skylift. I denne saken hadde Voss Gondol fått en forhåndsuttalelse fra Patentstyret, som blant annet vurderer registering av varemerker. Patentstyret konkluderte med at merkene ikke var for like.

I første runde tapte Voss Gondol saken, men i lagmannsretten vant de frem. Lagmannsretten la blant annet vekt på Patentstyrets forhåndsuttalelse, den geografiske avstanden mellom gondolbanene, og forskjellen i bruken av betegnelsene «gondol» og «skylift». Dermed så lagmannsretten ingen fare for forveksling. Dommen viser at merker som har visse likhetstrekk og som benyttes innenfor samme bransje, likevel kan eksistere ved siden av hverandre.

Dersom man er i tvil om sitt eget kjennetegn ligner for mye på andres, eller om kjennetegnet har nok særpreg, kan det være lurt å be Patentstyret om en forhåndsvurdering av merket opp mot andre eldre registrerte kjennetegn. Dette vil redusere risikoen for senere problemer.

Morgendagens reiseliv

De siste årene har mange av oss – på både godt og vondt – blitt tvunget til å omstille hodet til en mer digital hverdag. I denne perioden har det kommet en rekke nye systemer for ikke-fysisk kommunikasjon, og mange er blitt godt kjent med bruken av disse. Som Pellegrino Ricardi, foredragsholder ved NHO Reiselivs årskonferanse i mai 2022, sant nok fremhever: «we are HUMANS, not ZOOM-ans». Likevel er det interessant å spørre seg om ikke flere av erfaringene vi har gjort oss under den digitale hverdagen, kan være hensiktsmessige å ta med seg videre inn i morgendagens reiseliv.

De fleste ønsker seg en så personlig og autentisk reise som mulig, med minimalt av digital støy underveis. Imidlertid er nok flere digitale løsninger kommet for å bli. Nøkkelen kan være å kombinere de digitale verktøyene med den personlige opplevelsen som den reisende ønsker seg. Særlig kan digitale løsninger være nyttige i planleggingsfasen før selve reisen, og underveis når det er behov for å hente inn og vise frem informasjon. Dette kan for eksempel skje gjennom en app som gir nødvendige opplysninger om reisen, hvor kunden enkelt kan lese om ulike tilbud, og få alle sine billetter samlet på ett og samme sted. Å kombinere visse digitale løsninger med den personlige reiseopplevelsen, kan gjøre både planleggingen av, og selve reisen, enklere, mer effektiv og mindre ressurskrevende for alle involverte.

Gode idéer plukkes fort opp av andre, og du bør derfor sikre rettigheter til det du kan. For en app, som for konsepter ellers, vil selve idéen bak være vanskelig å beskytte. Likevel kan rettighetene til viktige elementer – slik som appens kildekode, brukergrensesnitt, tekst, lyd, motiver og navn – sikres gjennom varemerke- registrering og muligens patent (oppfinnelse). Dersom disse elementene har en viss originalitet, vil de også kunne ha opphavsrettslig vern etter åndsverksloven. Dessuten er synlighet på internett helt avgjørende for de fleste konsepter, og det er derfor viktig å sikre seg rettigheter til domenenavnet. Navnet kan gjerne være beskrivende. Likevel er det såpass trangt om plassen på internett, at valg av et navn med særpreg også her vil kunne gjøre det enklere å sikre seg domenet.

Til slutt er det viktig å være klar over at varemerker, design og patenter er nasjonale rettigheter. Dersom du vurderer at konseptet ditt har potensiale utover Norges grenser, kan det være lurt å sikre seg slike rettigheter i de landene der du tror konseptet kan ha markedspotensial.