EUs taksonomi og ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon

I kjernen av regelverket står den mye omtalte «taksonomien», hvor EU forsøker å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige på veien mot et klimanøytralt Europa i 2050. Ved å fastsette detaljerte krav og kriterier for at en aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig, håper EU å bidra til å skyve det private kapitalmarkedet i retning av grønne og mer bærekraftige investeringer. For selskaper som oppfyller taksonomiens kan dette innebære et betydelig konkurransefortrinn i form av enklere tilgang på finansiering. Motsatt vil mer «skitne» aktiviteter og investeringer kunne oppleve at tilgangen på kapital blir stadig vanskeligere.

Taksonomiens krav til bærekraftige aktiviteter

For at en aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig i henhold til taksonomien må den oppfylle tre grunnvilkår.

Aktiviteten må for det første gi et vesentlig bidrag til minst ett av EUs seks miljømål. Disse er som følger:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
   
   

For å kunne vurdere hvorvidt en aktivitet bidrar vesentlig til et av de overnevnte miljømålene, har EU-kommisjonen utarbeidet sektorspesifikke «screeningkriterier». Foreløpig er det bare utarbeidet kriterier for de to første miljømålene; reduksjon av klimaendringer og klimatilpasning. EU har imidlertid varslet at kriteriene for de fire resterende miljømålene allerede vil stå klare 1. januar 2023. Kravene som stilles er strenge, hvor det bare er aktiviteter som vurderes å kunne bidra til overgangen mot et nullutslippssamfunn som vil tilfredsstille kriteriene.

I tillegg til å bidra vesentlig til oppnåelsen av et av klimamålene er det et krav at aktiviteten ikke er til skade for noen av de øvrige miljømålene. Det er med andre ord de helhetlige virkningene av en bestemt aktivitet som skal vurderes. Dette vil typisk kunne by på utfordringer for aktiviteter som bidrar til et av de overnevnte miljømålene, men som samtidig har en negativ innvirkning på omkringliggende naturmangfold og økosystemer.

Endelig må aktiviteten også oppfylle visse minstekrav til sosiale rettigheter for å klassifiseres som bærekraftig. Disse vil i stor grad bygge på grunnleggende bestemmelser i ILO-konvensjonene og OECDs retningslinjer.

Hva taksonomien ikke er

Selv om taksonomien klassifiserer ulike aktiviteter i bærekraftsøyemed, sier ikke taksonomien noe om hvilke næringer man har lov til eller bør investere i. Klassifiseringssystemet retter seg heller ikke mot bedrifter eller næringer som sådan, men mot de aktivitetene som en aktør bedriver. Hensikten er at foretakene skal pålegges å gi ut informasjon om hvordan deres aktiviteter «scorer» i henhold til taksonomien, for så å la det være opp til investorene og markedsaktørene å vurdere om de vil investere i det aktuelle prosjektet.

Hvem omfattes av taksonomien

I første omgang er det store børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte, og som enten har en omsetning på mer enn 20 millioner euro eller balansesum på mer enn 40 millioner euro, som omfattes av rapporteringskravene i taksonomiforordningen. EU har imidlertid varslet at rapporteringskravene vil utvides til å også omfatte selskap med mer enn 250 ansatte, trolig fra og med 1. januar 2024. Foretak av denne størrelsen har derfor et klart insentiv til å allerede nå gjøre seg kjent med rapporteringskravene som følger av regelverket.

Kravene til antall ansatte og omsetning gjør at små og mellomstore bedrifter ikke vil omfattes direkte av taksonomiens rapporteringskrav. Mindre foretak vil imidlertid kunne påvirkes mer indirekte som underleverandører til større rapporteringspliktige selskaper. Dette vil eksempelvis gjelde for mange aktører i bygg- og anleggsbransjen.

Uavhengig av foretaksstørrelse vil man også oppleve at banker og finansinstitusjoner, som etter hvert vil bli målt på hvor mye kapital som lånes ut til «grønne» aktiviteter (såkalt «Green Asset Ratio»), kommer til å stille stadig strengere krav til miljørapportering. Her er vår erfaring at mange banker allerede har startet med å tilpasse seg det nye regelverket ved å stille slike krav i forbindelse med finansieringsforespørsler.

Sektorer som berøres

Så langt har EU-kommisjonen utarbeidet bærekraftskriterier for et utvalg av sektorer som i størst grad kan bidra til realiseringen av de seks miljømålene. Disse kan sammenfattes i følgende syv «hovedsektorer»:

• Landbruk og skogbruk
• Eiendom, bygg og anlegg
• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• Transport og lagring
• Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
• Industri
• Vannforsyning, avløp og renovasjon

 

I Norge har taksonomien blant annet vakt oppsikt i bygg- og anleggsbransjen, som nå må forholde seg til et nytt sett med bærekraftskriterier. Allerede gjeldende sertifiseringssystemer som BREEAM-NOR og BREEAM In-Use må holdes opp mot de kravene som følger av EUs taksonomi for å sikre at byggeprosjekter klassifiseres som bærekraftige. Her pågår det også et arbeid med ny versjon av BREEAM-NOR som tar sikte på å innlemme taksonomikravene i ett og samme klassifiseringssystem.

Taksonomien er fortsatt under utvikling, hvor man med stor sannsynlighet vil se at flere sektorer innlemmes i regelverket over tid. Eksempelvis bør aktører innenfor fiskeri- og havbruk følge med på regelutviklingen, da det har vært diskusjoner om å også utarbeide kriterier for aktiviteter i denne næringssektoren.

Når vil reglene tre i kraft i Norge? 

Selv om EU-forordningene er tatt inn i Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon, vil ikke reglene tre i kraft i Norge før EØS-komiteen har fattet en formell beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen. Finansdepartementet forventer imidlertid at dette kan skje allerede i løpet av første halvår i 2022. I EU har regelsettet for de to første miljømålene alt tredd i kraft (1. januar 2022). Aktører som både vil berøres direkte og mer indirekte av taksonomiens rapporteringsforpliktelser, bør derfor bruke tiden fremover på å sette seg grundig inn i det som forventes å bli et av EUs viktigste verktøy for å nå sine ambisiøse miljø- og klimamål.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om EU Taksonomi!

I Advokatfirmaet Ræder har vi lang fartstid med å hjelpe norske og utenlandske virksomheter med å utarbeide gode compliance-rutiner og rapporteringssystemer. Ta kontakt med oss allerede nå, så hjelper vi deg med å forstå innholdet i EUs taksonomiregelverk og forberede virksomheten på de reglene som kommer.