Forslag om nye regler for beskatning av private formuesgoder eid av aksjeselskap

Personlig eiere og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader. Det kan skje ved at selskapet erverver eiendeler eller tjenester som eier benytter privat, eller som selges videre til eier uten at selskapet får dekket sine kostnader. Etter dagens regler skal selskapet uttaksbeskattes dersom personlige aksjonærer får en fordel ved å bruke selskapets formuesgoder privat. De personlige aksjonærene skal på sin side utbyttebeskattes for bruken av formuesgodet.Tilsvarende regler gjelder for deltakere i ansvarlige selskaper.

Det nye forslaget går i korte trekk ut på at eiere med bestemmende innflytelse i et selskap sjablongbeskattes for privat bruk av visse formuesgoder uavhengig av faktisk bruk.

Forlaget er foreslått skal tre i kraft fra 1. januar 2023. Høringsfristen er satt til 1. august. Det antas at forslaget vil fremmes i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober. 

Selskap som omfattes av forslaget

Det foreslås at reglene skal gjelde for aksjeselskap, ansvarlige selskap og tilsvarende utenlandsk selskap. Det utenlandske selskapet kan uttaksbeskattes dersom det er skattepliktig til Norge, mens norske eiere i et utenlandsk selskap kan utbyttebeskattes etter de nye reglene selv om selskapet ikke er skattepliktig til Norge.

Eiere som omfattes av forslaget

Etter forslaget anses en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Med bestemmende innflytelse menes personlige skattytere som direkte eller indirekte har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 pst på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret.

Dersom flere personlige aksjonærer oppfyller eier- og kontrollkravet på 50 pst, skal den skattepliktige fordelen fordeles likt mellom aksjonærene, og ikke i henhold til eierandel.

Hvilke formuesobjekter som omfattes

Forslaget gjelder boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter som selskapet eier, leier, leaser eller på annen måte disponerer over.

Boligeiendom og fritidseiendom omfatter eiendom både i Norge og i utlandet. Det er forutsatt at eiendommen skal være egnet til privat bruk. Næringseiendom omfattes dermed ikke. Dersom eiendommen er egnet både til privat bruk og til bruk i næringsvirksomhet er det kun den delen av eiendommen som er egnet til privat bruk som vil omfattes av reglene. Fritidseiendom som oppfyller vilkårene for å være bedriftshytte er ikke omfattet av reglene.

Båt, fly og helikopter omfattes av forslaget dersom de er egnet til privat bruk, uavhengig av om de brukes i selskapets virksomhet eller ikke.

Andre formuesobjekter som ikke omfattes av forslaget, vil behandles etter de alminnelige reglene som gjelder i dag, og vil kunne medføre uttaksbeskatning av selskapet og skatt på utbytte/utdeling av eier, men da ikke etter sjablonreglene.

Skattepliktig fordel ved disposisjonsrett

Forslaget innebærer at den beregnede verdien av disposisjonsretten er skattepliktig som utbytte eller utdeling for eieren og som uttak for selskapet.

Når selskapet eier eller disponerer formuesobjektet, skal den personlige aksjonæren anses å disponere formuesobjektet, selv om aksjonæren rent faktisk ikke har brukt formuesobjektet privat. Det er videre lagt opp til at aksjonæren har disposisjonsrett og skal undergis sjablongbeskatning selv om fritidseiendommen er under rehabilitering eller båten er på verksted eller i opplag. Det er en svært streng regel.

Den skattepliktige fordelen som disposisjonsretten utgjør, skal etter forslaget fastsettes sjablongmessig. Sjablongene foreslås satt høyt, slik at det ikke vil lønne seg å eie de private formuesobjektene i selskapet. Nivåforskjellene på sjablongene kan forklares med at formuesobjekter med høyt verdifall må ha en høyere sjablong for å veie opp for selskapets faktiske kostnader ved å eie objektet. Ved beregningen av fordelen medregnes ikke perioder der skattyter dokumenterer at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Dersom eier eller eiers nærstående har betalt vederlag for faktisk bruk mv., reduseres den sjablongberegnede fordelen krone for krone.

• Sjablonregelen for bolig og fritidseiendom beregnes med utgangspunkt i det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Den skattepliktige fordelen fastsettes til 0,5 pst av beregningsgrunnlaget per uke. Det tilsvarer 26 pst av beregningsgrunnlaget per år.
• Sjablonregelen for båt, fly og helikopter er enda strengere. Også her settes beregningsgrunnlaget til det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Den skattepliktige fordelen settes til 2 % av beregningsgrunnlaget per uke. Det innebærer at en aksjonær faktisk vil få tilordnet 104 % av beregningsgrunnlaget som utbytte per år.

Sjablongberegningen er lik enten selskapet eier, leier eller leaser formuesobjektet. Sjablongbeløpet vil bli inntektsført hos selskapet (som uttaksbeskatning) og hos den private aksjonæren/deltakeren (som utbyttebeskatning/skatt på utdeling).

Særregler også ved overdragelse av formuesgodet fra selskap til eier eller til eiers nærstående

For å demme opp for tilfeller der et formuesgode anskaffes av selskapet og deretter selges (rimelig) til eier, omfatter også salg av formuesgoder til eier (eller dennes nærstående). Etter forslaget skal differansen mellom salgsvederlaget og den høyeste verdien av omsetningsverdi for formuesobjektet, eller anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning, regnes som utbytte/utdeling for aksjonær/deltaker/eier og uttak for selskapet.

Overføring av formuesgoder til aksjonær vil være relevant i den overgangsfasen vi står overfor når mange selskap og eiere antas å ville tilpasse seg til de nye reglene som er omtalt over. Overføringer anbefales gjort til markedsverdi.

Selskaper som antas å rammes av de foreslåtte innstrammingene kan vurdere å gjøre endringer i eierstrukturen før nye regler blir vedtatt. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det allerede nå er varslet at eier- og eventuelt kontrollandelskravet kan bli satt lavere enn 50 pst i det endelige lovforslaget og at det er bedt særskilt om innspill på dette i høringsnotatet.  Bakgrunnen er at man ønsker å fange opp tilfeller hvor flere ikke-nærstående eiere som til sammen eier 50 pst., benytter selskapets formuesobjekt privat