Fremtidens produktansvar - hvem tar ansvaret?

Den norske produktansvarsloven fra 1988 gjennomfører EUs produktansvarsdirektiv, som innebærer at vi i Norge har mer eller mindre tilsvarende regler som en rekke andre europeiske land på dette området. Etter produktansvarsloven, og nevnte EU-direktiv, kan produsenten av et produkt bli erstatningsansvarlig for tap som produktet påfører en forbruker. Typisk vil dette kunne være at en sikkerhetsmangel i et produkt fører til at det oppstår en brann som medfører skade på en forbrukers eiendeler.

Det er liten tvil om at det har funnet sted en betydelig teknologisk utvikling siden den gang. Dette har ført til at vi i dag står overfor problemstillinger som ikke var særlig aktuelle da loven trådte i kraft. Blant annet ved at det nå lenger ikke nødvendigvis er det fysiske produktet, men styringen av dette som vil kunne være det mest betydelige risikoaspektet ved et produkt. Som eksempler har vi droner både til sjøs, til lands og i luften, selvkjørende biler og anleggsmaskiner og andre produkter utstyrt med ulike former for kunstig intelligens.

En av årsakene til utfordringene er at produktansvarslovens definisjon av «produkt» referer til fysiske gjenstander, men ikke omfatter programvarer eller tjenester. Tradisjonelt har ikke denne grensedragningen bydd på særlig store vanskeligheter, men nye former for digital teknologi – spesielt den økende bruken av kunstig intelligens – kan føre til spørsmål som ikke nødvendigvis med enkelhet lar seg løse slik regelverket i dag er utformet. For eksempel der man kobler et fysisk produkt opp mot en programvare, og programvaren fører til at det fysiske produktet påfører noen en skade. I så fall vil produsenten av programvaren som utgangspunkt ikke kunne holdes ansvarlig etter dagens produktansvarsregler.


EU-kommisjonens rapport og høring

Slike problemstillinger har vært gjenstand for vurdering i EU de seneste årene. I juni 2019 kom rapporten fra en ekspertgruppe som var satt ned av EU-kommisjonen (1). Gruppen konkluderte med at dagens regelverk gir skadelidte et grunnleggende nivå av beskyttelse også for skade forårsaket av nye teknologier. Det ble likevel påpekt at visse egenskaper ved slike produkter, som eksempelvis produktenes kompleksitet og mulighet for egenlæring mens de er i bruk, vil kunne gjøre det vanskeligere for skadelidte å nå frem med et erstatningsansvar selv i tilfeller hvor dette må anses som rimelig. For å sørge for økt forbrukerbeskyttelse og at regelverket skal fungere etter sin hensikt, konkluderte ekspertgruppen med at det fremstår som nødvendig å gjøre visse tilpasninger i dagens ansvarslovgivning.

Blant de sentrale forslagene til mulige endringer i ansvarsreglene trakk ekspertgruppen frem:

• Mulig objektivt ansvar for operatører av teknologi som øker risikoen for skade – for eksempel bruk av roboter utstyrt med kunstig intelligens i det offentlige rom.

• For situasjoner som utsetter tredjeparter for økt risiko for skade, vil obligatorisk ansvarsforsikring kunne gi skadelidte bedre tilgang til erstatning og beskytte potensielle skadevoldere mot risikoen for ansvar.

• Der en bestemt teknologi vanskeliggjør bevissituasjonen for skadelidte, kan bevisbyrden snus.

• Ny digital teknologi bør komme med loggfunksjoner, og unnlatelse av å logge, eller gi rimelig tilgang til loggede data, bør resultere i at bevisbyrden snus.


I etterkant av ekspertgruppens rapport, i juni 2021, publiserte EU-kommisjonen en høring (2) som så nærmere på de mulige manglene ved dagens produktansvarsregler, og hvor de også lanserte mulige løsninger i form av endringer i produktansvarsdirektivet. Formålet med de foreslåtte justeringene er å gi enda klarere regler enn det som finnes i dag, spesielt sett opp mot bruk av kunstig intelligens i dagens produkter.

Høringen inneholder flere av de samme forslagene som ble løftet opp av ekspertgruppen, men kommisjonen peker også på muligheten til å utvide produktansvarsdirektivet til å gjelde immaterielle produkter (digitalt innhold og programvare) for å fjerne usikkerhet om hva som utgjør et «produkt». I tillegg holder de også muligheten åpen for å utvide produktansvarsdirektivet slik at skadelidte også skal kunne kreves erstatning for ikke-materielle skader (f.eks. tap av data eller brudd på personvernet)


Oppsummering

Enn så lenge har det ikke skjedd noen endringer i produktansvars-lovgivningen, men det fremstår etter hvert som ganske klart at reglene vil justeres i nær fremtid for å møte utfordringene knyttet til bruken av moderne teknologi i produkter. Med det vil skadelidte gis bedre muligheter til å nå frem med erstatningskrav samtidig som produsentene får mulighet til å vurdere, og i tilstrekkelig grad forsikre, sitt ansvar.

Referanser:

[1] Expert Group on Liability and New Technologies New Technologies Formation - Liability for Artificial Intelligence and other emerging digital technologies

[2] Civil liability – adapting liability rules to the digital age and artificial intelligence