Helomvending fra Skattedirektoratet - Kruse Smith-modellen vekkes til live

Siden Høyesterett avsa Kruse Smith-dommen i 2000, har det vært etablert en praksis hvor arbeidsgiver kan tilby ansatte å kjøpe aksjer til markedsverdi, men der den ansatte betaler et mindre kontantvederlag, mens restvederlaget finansieres ved lån fra arbeidsgiver. Den ansatte har vært forpliktet til å betale tilbake lånet ved senere realisasjon av aksjene. I incentivordninger basert på Kruse Smith-modellen, har arbeidsgiver ofte tatt nedsiderisiko dersom verdiutviklingen på aksjene har vært negativ dvs. at den ansatte betaler tilbakebetaler et lavere lånebeløp enn størrelsen på restvederlaget. Ansatte som har inngått slike incentivavtaler har ikke lønnsbeskattet. I uttalelsen fra januar la skatteetaten til grunn at en avtaleklausul der arbeidsgiver tok slik nedsiderisiko skulle ha som konsekvens at hele lånebeløpet (restvederlaget) skulle lønnsbeskattes hos den ansatte.

Det vakte stor oppsikt i skattemiljøet da skatteetaten kom med sin prinsipputtalelse i januar. Mange mente at uttalelsen var i strid med Kruse Smith-dommen og langvarig praksis. Til glede for mange har direktoratet nå endret oppfatning. Den nye uttalelsen erstatter prinsipputtalelsen fra januar 2022.

Arbeidsgiver kan ta nedsiderisiko

I Kruse Smith-modellen yter den ansatte et mindre kontantvederlag ved erverv av aksjene og låner differansen mellom kontantvederlaget og markedsverdien på aksjene (restvederlaget) fra arbeidsgiver. Skatteetaten aksepterer i prinsipputtalelsen datert 28. mars 2022 at arbeidsgiver kan avtale å ettergi restvederlaget dersom aksjene faller i verdi, slik at den ansatte tilbakebetaler et lavere lånebeløp enn restvederlaget. Etter helomvendingen skal det ikke foretas lønnsbeskatning når den ansatte erverver aksjene dersom det tas opp lån for restvederlaget og det avtales at arbeidsgiver tar risiko for verdinedgang på aksjene. Situasjonen blir dermed den samme som den var før januar 2022.

I tilfeller der aksjene synker i verdi frem til realisasjonstidspunktet og arbeidsgiver velger å ettergi deler av lånet/restvederlaget, representerer dette en skattepliktig fordel for den ansatte som den ansatte skal lønnsbeskattes for.  Ettergivelsen vil også utløse arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Normrenten kan legges til grunn

I uttalelsen slås fast at rentene på restvederlaget/kreditten kan settes til normrenten for rimelig lån i arbeidsforhold. Denne renten fastsettes av skattedirektoratet annenhver måned og er for tiden (mars og april) 1,5 pst. Renten økes til 1,7 pst for mai og juni. Det vil foreligge en skattepliktig fordel dersom avtalt rente er lavere enn normrenten.

Skatteetaten har de senere årene i flere bindende forhåndsuttalelser lagt til grunn at i tilfeller der arbeidsgiver tar nedsiderisiko, er markedsrenten høyere enn normrenten. Flere har derfor lagt til grunn en høyere rente i incentivordninger. Det er vår vurdering at en nå kan legge seg på normrenten selv om arbeidsgiver tar nedsiderisiko når det ytes kreditt til aksjonær. Det gjelder også for allerede inngåtte avtaler, de må kunne endres slik at normrenten legges til grunn.

Lån fra selskap til ansatt som allerede er aksjonær, kan være gjenstand for utbytteskatt

Merk at dersom arbeidsgiver yter lån til ansatt som allerede er aksjonær i selskapet enten direkte eller indirekte, så kan det medføre at lånebeløp skal utbyttebeskattes. Dette gjelder imidlertid bare dersom den ansatte på lånetidspunktet direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern. Effektiv skattesats på utbytte er 35,2 % (2022).

Eier den ansatte (direkte eller indirekte) mindre enn 5 % av aksjene skal det ikke skje utbyttebeskatning.

Gevinst ved senere salg aksjeinntekt og ikke lønn

Gevinst ved senere salg beskattes som aksjeinntekt for den ansatte etter den såkalte aksjonærmodellen. I 2022 er effektiv skattesats på aksjegevinst på personlig aksjeeie 35,2 pst.

Ansatte kan eie aksjer gjennom holdingselskap

Samme forståelse av Kruse Smith-modellen legges til grunn også når den ansatte eier aksjer indirekte gjennom sitt holdingselskap. Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene vil som hovedregel være omfattet av fritaksmetoden. Hvis det ved realisasjonen foreligger fordel som må anses vunnet ved arbeid, for eksempel ettergivelse av gjeld eller betaling for fremtidig arbeidsinnsats, skal denne fordelen tilordnes den ansatte og beskattes som fordel vunnet ved arbeid.

Les uttalelsen fra skattedirektoratet her:

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/skattemessig-vurdering-av-aksjeincentivmodell/