Ny dom om retten til fast stilling for lærere som er midlertidig ansatt

Hva saken gjaldt

En kvinne var sammenhengende midlertidig ansatt i en kommune i tre og et halvt år som lærer uten godkjent utdanning. Det ble inngått 21 midlertidige ansettelsesavtaler med hjemmel i opplæringsloven § 10-6. Bestemmelsen tillater at undervisningspersonale uten godkjent utdanning kan ansettes midlertidig dersom det ikke er formelt kvalifiserte søkere til den ledige stillingen. Kvinnen fremsatte krav om fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven §14-9 (7) som gir arbeidstakere som er sammenhengende ansatt i mer enn tre år rett til fast stilling hos arbeidsgiver.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett fastslår at midlertidige ansettelser med hjemmel i opplæringsloven § 10-6 ikke gir grunnlag for fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven §14-9 (7). Arbeidsmiljølovens «treårsregel» om rett til fast ansettelse får dermed ikke anvendelse ved midlertidig ansettelse etter opplæringslovens bestemmelser. Det ble lagt vekt på uttalelser i forarbeidene til opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

Høyesterett vurderer også om denne konklusjonen er i tråd med Norges forpliktelser i henhold til EUs direktiv om midlertidige ansettelser. Direktivet pålegger Norge plikt til å gjennomføre minst ett tiltak for å hindre misbruk av gjentatte midlertidige arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven §14-9 (7) om krav på fast ansettelse etter tre år er et slikt tiltak. Høyesterett konkluderer med at opplæringsloven § 10-6 også oppfyller EU-kravene, selv om ufaglærte lærere ikke har krav på fast ansettelse ved langvarige midlertidige ansettelsesforhold.

Direktivet stiller blant annet krav om at behovet for gjentatte midlertidige ansettelser må være «presist og konkret» begrunnet, og at det må være mulig for domstolene å etterprøve om midlertidigheten (1) oppfyller et reelt behov, (2) er egnet til å ivareta behovet, og (3) er nødvendig. I tillegg må det foretas en konkret helhetsvurdering av om gjentatte midlertidige ansettelser bærer preg av misbruk av ordningen.