Skatteutvalget foreslår innføring av arveavgift, skatt på bolig samt endringer i aksjebeskatningen

Noen av forslagene er allerede vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Les mer om de enkelte forslagene nedenfor.

Lettelser i beskatningen av arbeidsinntekt, innføring av arbeidsfradrag

I tråd med mandatet har utvalget vurdert om det bør gjennomføres endringer i skattesystemet som kan gjøre det mer lønnsomt å arbeide og igangsette aktivitet som gir flere arbeidsplasser, herunder endringer som gir absolutt og relativt lavere skatt på arbeidsinntekter.

For å stimulere til at flere deltar i arbeidsmarkedet fremfor å motta trygd, foreslår skatteutvalget at det innføres et eget fradrag i lønns- og næringsinntekt (arbeidsfradrag). Alle former for arbeidsinntekt og inntekt fra næring inngår i grunnlaget, men ikke trygdeinntekter. Fradraget utgjør 100 %. av arbeidsinntekt (fra første krone) inntil en når et maksimalt fradragsbeløp på 55 000 kroner. Det gir en maksimal skattereduksjon på 12 100 kroner. For inntekt over 300 000 kroner trappes fradraget ned med 5 %. av den overskytende inntekten. Fradraget er dermed fullt utfaset ved en inntekt på 1,4 millioner kroner.

For å motivere personer som allerede er i arbeid til å arbeide mer, for eksempel ved å gå fra deltid til heltid, foreslår utvalget at marginalskatten reduseres. Dette gjøres ved at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med 1 prosentenhet.

Til sammen gis det lettelser i skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekter på om lag 40 mrd. kroner.

 

Nedre grense for trygdeavgift

Utvalget foreslår videre at frikortet gjøres om til et ungdomskort for skattytere under 20 år. For skattytere som er eldre enn dette, foreslår utvalget at reglene om nedre grense for trygdeavgift, og dermed frikortgrensen, oppheves.

 

Økt skatt på pensjon

Utvalget viser til at aldringen av befolkningen kan bidra til å svekke skattegrunnlagene over tid. Utvalget foreslår derfor at skattereglene på høye pensjoner legges nærmere opp til skattereglene på lønn, det vil si at skattefordelene for pensjon konsentreres mer mot de laveste pensjonene. Det foreslås derfor blant annet å øke trygdeavgiften på pensjon og jevne ut nedtrappingssatsene for pensjonsskattefradraget, fortrinnsvis ved at satsen i trinn 2 økes til samme nivå som i trinn 1.

For å stimulere til å arbeide lenger, foreslås det at aldersgrensen for å få pensjonsskattefradrag heves til 67 år.

 

Skjerpet skattlegging av fast eiendom

Utvalget er av den oppfatning at samlet skattlegging av fast eiendom i Norge er lav, og viser til at andre kapitalobjekter skattlegges tyngre og at andre land skattlegger bolig i større utstrekning enn vi gjør. Fordelen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig har vært skattefri i Norge siden 2004, og gevinst ved salg er i stor utstrekning unntatt fra beskatning. Samtidig gis det fullt fradrag for private gjeldsrenter, og det er nokså gunstige regler for skattlegging av leieinntekter. Eiendomsskatt bidrar til at skattlegging av egen bolig skjerpes noe, men det er ikke alle kommuner som velger å ilegge eiendomsskatt og eiendomsskatteloven gir kommunene en viss grad av frihet mht utformingen av skatten.

Utvalget mener at dagens regler legger opp til at bolig i Norge favoriseres skattemessig og viser til at også OECD mener disse fordelene bør dempes.
Utvalget anbefaler på denne bakgrunn at skattlegging av bolig og annen fast eiendom skjerpes. Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig. I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av bolig, men med skjerming av gevinst ved salg av reelle primærboliger. Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Videre forslås en innstramming av reglene som gir skattefritak for visse utleieinntekter og det kan også være aktuelt å se nærmere på et forslag om redusert fradrag for gjeldsrenter.

Etter utvalgets oppfatning vil de omleggingene som er foreslått skape rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften. Utvalget mener eiendomsskatt bør opprettholdes, men påpeker at det er rom for forbedringer i reglene knyttet til bunnfradrag og taksering for bolig og fritidsbolig.

Innføring av arveavgift - og formuesskatt

I tråd med OECDs anbefalinger mener utvalget at skatt på arv har bedre egenskaper enn skatt på formue. Utvalget mener likevel at hensynet til effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue. Etter utvalgets syn bør imidlertid formuesskatten reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv. Når det gjelder formuesskatt er utvalget delt i et flertall og et mindretall.

Flertallet foreslår at alle verdsettelsesrabatter fjernes, dette vil utvide formuesskattegrunnlaget, slik at samtlige formuesobjekter skal verdsettes til 100 pst. av markedsverdi. Samtidig vil flertallet øke bunnfradraget betydelig. Satsen er foreslått redusert til 0,5 for formuer i trinn 1 – nettoformue under 20 mill. og 0,85 for formuer over 20 mill.

Mindretallet viser til OECDs synspunkter, og fremhever at det i liten grad er grunnlag for å beholde formuesskatten ved siden av kapitalinntektsskatt og arve- og gaveskattesatser. Mindretallet mener man i større grad må se på de øvrige forslagene i sammenheng, herunder arve- og gaveskatt, og går inn for å trappe ned formuesbeskatning og redusere den effektive skattesatsen på formuesskatt.

Utvalget går altså inn for å gjeninnføre skatt på arv. Det foreslås at arv og gave som var skattepliktig etter tidligere arveavgiftslov blir skattepliktige etter den nye regelen. Det legges opp til en satsstruktur, slik også den tidligere loven hadde, og slik at nærmeste arving innrømmes en noe lavere sats. Utvalget foreslår, til forskjell fra tidligere regel, at grunnlaget for innslagspunktene skal være summen av all arv og arveskattepliktige gaver mottar i løpet av livet. Dette for å unngå tilpasninger.

Innslagspunktene er foreslått til hhv. 2,0 (lav sats) og 3,5 (høy sats) mill. kroner. Flertallet går inn for at skatten skal være 6 pst for lav sats og 15 pst. for lav sats for nærmeste arving, og hhv. 8 og 22 pst. for andre arvinger. Mindretallet går inn for å beholde 2013-satsene, med hhv. 6 pst. og 10 pst. for nærmeste arving, og 8 og 15 pst. for øvrige arvinger.

Vi antar at dette vil bli gjenstand for debatt fremover. I den grad en har i tankene å foreta generasjonsskifte, så anbefales at en setter i gang med det.

 

Selskapsskatt

Skatteutvalget foreslår at nivået på selskapsskattesatsen (i dag 22 pst) beholdes uendret. Dagens nivå på den norske selskapsskatten skiller seg ikke markant fra nivået på selskapsskatten i sammenlignbare land. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet taler for å la satsen forbli på samme nivå.
Utvalget foreslår endringer i norsk internrett for å motvirke overskuddsflytting.

Utvalget foreslår at virkeområdet for kildeskatt på renter og royalty bør utvides slik at de ikke begrenses til betalinger til lavskatteland.
Utvalget anbefaler at dagens unntaksregel for betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS oppheves, og erstattes av en nettobeskatningsmetode som sikrer at kildeskattepliktige selskaper innenfor EØS gis fradragsrett for kostnader tilknyttet den kildeskattepliktige inntekten

 

Avskrivninger

Utvalget anbefaler å holde fast ved prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal følge driftsmidlenes faktiske verdifall, og fraråder å bruke høye avskrivningssatser som virkemiddel for å støtte spesifikke næringer eller investeringer. Utvalget foreslår enkelte utvidelser av grunnlaget, blant annet riktigere avskrivingssatser for enkelte driftsmidler.

• Saldogruppe c kjøretøy: det er i dag ulike avskrivningssatser for ulike kjøretøy. avskrivningssatsen settes til 20 pst for alle driftsmidler i saldogruppen
• Saldogruppe e, skip, rigger mv; avskrivningssatsen for skip, rigger mv. i saldogruppe e reduseres fra 14 til 10 pst
• Saldogruppe h, bygg, anlegg, hoteller mv; avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket reduseres fra 6 til 4 pst., og at avskrivnings-satsen for hoteller, losjihus og bevertningssteder mv. reduseres fra 4 til 2 pst.

 

Avvikling av rederiskatteordningen

Flertallet i utvalget foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Etter flertallets syn vil en avvikling av ordningen føre til bedre ressursallokering i økonomien og trolig kunne gi noe økte skatteinntekter. Det vil også forenkle skattesystemet og redusere de administrative kostnadene.

 

Eierskatt /Aksjebeskatning

Aksjonærmodellen - nivået på beskatning av aksjeinntekter

Utvalgets flertall legger vekt på at det ikke bør lønne seg å ta ut arbeidsinntekter som utbytte fra selskap, såkalt inntektsskifting. Samlet marginalskatt for inntekter som opptjenes i selskap og deles ut som utbytte, bør derfor ikke avvike vesentlig fra høyeste marginalskatt på lønnsinntekter inkludert arbeidsgiveravgift.

Etter en samlet avveining foreslår utvalgets flertall at skattesatsen på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd reduseres fra 35,2 pst. til 34 pst. Det tilsvarer omtrent reduksjonen av marginalskatten for høye lønnsinntekter (over kr 1,4 mill). Mindretallet foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer reduseres ytterligere, til 31,7 pst.

Aksjonærmodellen - skjermingsfradrag

Utvalgets flertall foreslår å beholde skjermingsfradrag i eierbeskatningen. Bakgrunnen er at skjermingsfradraget fører til at eierbeskatningen ikke, eller i liten grad, reduserer investeringer ved å øke selskapers kapitalkostnad. Flertallet viser til at rentenivået ser ut til å være på vei opp fra historisk lave nivåer, hvilket vil gi skjermingsfradraget økt betydning og i større grad forsvare de administrative kostnadene ved aksjonærmodellen. Utvalgets mindretall ønsker på sin side å oppheve skjermingsreglene fordi dette vil forenkle reglene og gjøre dem mer robuste.

Utvalget foreslår også at skjermingsrenten økes. Det foreslås at skjermingsrenten fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid og at påslaget i skjermingsrenten på 0,5 prosentenheter avvikles. Over tid anslår utvalget at dette vil innebære en skjermingsrente som er 0,4 prosentenheter høyere enn med gjeldende regler. Hensynene bak forslaget er periodiseringsnøytralitet og at skattesystemet skal virke mest mulig nøytralt på selskapers kapitalkostnader.

 

Innstramming i skatt ved utflytting

Utvalget forslår å stramme inn reglene for skattlegging ved utflytting, ved at gjeldende femårsbegrensning oppheves. Dette er allerede vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

 

Innstramming i skatt på privat konsum i selskap

Utvalget foreslår å skjerpe reglene mulighetene for privat konsum i aksjeselskap. Tidligere i år sendte Finansdepartementet ut høringsnotat med forslag til skjerpede regler for private formuesgoder eid av aksjeselskapet (den såkalte «monsterskatten»). Finansdepartementet har signalisert at det tas sikte på å legge frem forslag til endrede regler slik at reglene kan gis med virkning fra 1. januar 2024.

 

Regler om tilbakebetaling av innbetalt kapital foreslås endret

Ved beskatning av utdeling fra aksjeselskap er utgangspunktet at verdier som er opptjent i selskapet, skal utbyttebeskattes når de deles ut til personlig aksjonær. De midlene som aksjonæren har skutt inn i selskapet, anses som innbetalt kapital, og skal derfor ikke skattlegges som aksjeutbytte ved tilbakebetaling til aksjonæren. Utdeling av skattemessig innbetalt kapital reduserer aksjens inngangsverdi (som kan bli negativ) og skjermingsgrunnlag. Skatteposisjonen innbetalt kapital er knyttet til den enkelte aksje. Ved salg av en aksje innebærer det at skatteposisjonen videreføres hos den nye aksjonæren, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren betaler for aksjen

Etter utvalgets syn gir dagens regler, rom for tilpasninger som innebærer at personlige aksjonærer kan unngå skattlegging ved utdeling fra selskap. For å motvirke tilpasninger, foreslår utvalget at reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital endres slik:

• Etter dagens regler må den enkelte aksjonær holde oversikt over innbetalt kapital posisjonen knyttet til den enkelte aksje. Utvalget foreslår at skatteposisjonen innbetalt kapital settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet. En slik regel innebærer at det ikke vil være behov for å holde oversikt over innbetalinger og utdelinger knyttet til den enkelte aksje. I stedet må selskapene holde oversikt over faktisk innbetalt kapital i selskapet og rapportere endringer i skattemeldingen årlig.
• Selskapets forhold skal avgjøre om det foreligger innskutt eller opptjent kapital, og det er selskapets beslutning som avgjør om utdelingen skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital.
• Utvalget mener at det er liten grunn til at aksjonæren skal få skattefrihet for utdelinger utover egen inngangsverdi. Det foreslås derfor at for den enkelte aksjonær vil skattefrihet for tilbakebetaling av innbetalt kapital være begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Inngangsverdien skal som i dag nedskrives med den skattefrie tilbakebetalingen. Er utdelingen høyere enn aksjonærens inngangsverdi, skattlegges den delen av utdelingen som overstiger inngangsverdien, som utbytte.
  
  

En løsning med skattefrihet begrenset til aksjonærens egen inngangsverdi innebærer endringer i eksisterende skatteposisjoner. På grunn av sammenhengen mellom tilbakebetaling av innbetalt kapital og aksjenes inngangsverdi, vil forslagene i utgangspunktet innebære en forskyvning av tidspunktet for beskatning. Utvalget mener at det må vurderes nærmere om det er behov for at det gis overgangsregler.

 

Utbetaling ved likvidasjon av selskap behandles som utbytte

Likvidasjon av selskap anses som realisasjon. Det medfører at utbetalinger ved likvidasjon av selskaper anses som aksjegevinst og ikke som utbytte. For norske aksjonærer har denne klassifiseringen mindre betydning, ettersom disse aksjonærene i det alt vesentlige skattlegges på samme måte ved realisasjon av aksjegevinster som ved utdeling av aksjeutbytte. For utenlandske aksjonærer skaper klassifiseringen derimot rom for skatteplanlegging og tilpasninger. Det skyldes at utenlandske aksjonærer normalt bare ilegges norsk kildeskatt på aksjeutbytte, og ikke på aksjegevinster. Utvalget foreslår derfor at bestemmelsen i skatteloven § 10-37 første ledd endres, slik at utbetalinger ved likvidasjon behandles som utbytte i stedet for gevinst.

Formålet er å hindre at utenlandske aksjonærer unngår kildeskatt gjennom tilpasninger. Skatteavtalene mellom Norge og andre stater gir ofte aksjonærens hjemstat eksklusiv beskatningsrett til aksjegevinster. En omklassifisering fra aksjegevinst til utbytte vil dermed være mer effektiv enn en internrettslig regel om kildeskatt på aksjegevinster.

 

Økt skatt på aksjeinntekter for selskaper som er i fritaksmetoden

Utvalget anbefaler å beholde fritaksmetoden, men foreslår å utvide den såkalte «treprosentregelen» i fritaksmetoden til å omfatte også aksjegevinster. Regelen innebærer at aksjeutbytte (og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting) som omfattes av fritaksmetoden, inntektsføres med 3 pst., hvilket innebærer en effektiv beskatning med 0,66 pst. I tillegg til inkludering av aksjegevinster, foreslår utvalget at inntektsføringen i treprosentregelen økes fra 3 til 5 prosent. Det innebærer en effektiv skatt på aksjeinntekter på 1,1 pst.

 

Satsstruktur for kapitalinntekter

I dag er marginalskatten på aksjeinntekter vesentlig høyere enn skatten på andre kapitalinntekter. Den forskjellen kan skape uheldige spenninger i skattesystemet. Utvalgets flertall viser til at det er flere argumenter som tilsier at skatten på kapitalinntekt utenfor selskap økes, og at skattesatsen for slik inntekt og aksjeinntekt utenfor skjerming blir mer lik. Flertallet viser blant annet til at den betydelige forskjellen i skattesatsene for kapitalinntekt (22 % i 2022) og aksjeinntekt utenfor skjerming (35,2 % på personlig aksjonærs hånd, og 49,5 pst. inkl. selskapsskatt i 2022) kan skape uheldige spenninger i skattesystemet.

Utvalget har skissert to alternative modeller for å redusere forskjellene som ligger i dagens satsstruktur mellom aksjeinntekter og andre kapitalinntekter. Fordi modellene ikke er grundigere utredet, er det ikke gitt en klar anbefaling av beskatningsmodell

 

Grunnrente

Ren profitt oppstår når en virksomhet oppnår et overskudd etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har fått sin markedsmessige avlønning. Når ren-profitten skyldes tilgangen til stedbundne ressurser, som naturressurser, omtales gjerne ren-profitten som grunnrente. Grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme. Riktig utformede grunnrenteskatter skal derfor ikke gi effektivitetstap.

Norge har hatt grunnrenteskatt på vannkraft siden xx og vil fra 1. januar 2023 også innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft og på havbruk. Utformingen av grunnrenteskatten er i dag utformet som en kontantstrømskatt.

I grunnrenteskatten for vannkraft utgjør nedre grense på 10 000 kVA. Grensen kan skape skattemessige insentiver til å neddimensjonere ytelsen i kraftverkene og dermed redusere verdiskapingen. Utvalget foreslår at grensen reduseres til 1 500 kVA for å unngå vridninger.

Utvalget anbefaler at det vurderes innføring av en grunnrenteskatt på fiskeri, og at det løpende vurderes innført for andre næringer som baserer seg på utnyttelse av naturressurser.

Utvalgets flertall anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 pst.

 

Enklere mva med en sats

Utvalgets flertall anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 pst. Utvalget ønsker å fjerne unntak og reduserte satser.

Skattelovutvalget foreslår én samlet sats for merverdiavgift. Det foreslås å videreføre satsen på 25 pst. for all omsetning. Mindretallet går inn for å opprettholde dagens reduserte satser for «grønn» kollektivtransport og kultur og idrett, samt fritaket for aviser.

Bakgrunnen for forslaget er at dagens regulering medfører et betydelig provenytap for staten. Det pekes bl.a. på at dagens ordning bryter med nøytralitetsprinsippet, og medfører vridninger og tilpasninger, samt at det legger press på systemet om ytterligere reduserte satser på flere områder.

Når det gjelder gruppene som i dag er fritatt for merverdiavgift eller har redusert satser er det i stedet foreslått at det på enkelte områder innføres kompenserende tiltak, i form av f.eks. tilskuddsordninger. Disse ordningene kan omfattes av statsstøtteregelverket, og vil kreve ytterligere utredninger.

Utvalget peker på at store deler av det offentlige er merverdiavgiftsunntatt i dag, dette gjelder både kommunale og statlige aktører. Her peker utvalget på at både nøytralitets- og effektivitetshensyn kan tale for å innlemme også disse aktørene i merverdiavgiftssystemet. Dette er imidlertid en omfattende omlegging, som krever en egen utredning.

Fast eiendom er etter dagens ordning også merverdiavgiftsunntatt. Utvalget skriver at de ikke har hatt mulighet til å utrede dagens regel i detalj, men viser også her til at det bør utredes regelendringer for å innskrenke dagens unntak. Bakgrunnen for forslaget er nøytralitetshensyn og tilpasninger som medfører tap av proveny.

Finansielle tjenester er også unntatt merverdiavgift. Utvalgets syn er at slike tjenester bør være avgiftspliktige. Her peker utvalget på at hovedutfordringen ved å avgiftsbelaste disse tjenestene knytter seg til at det er krevende å identifisere merverdien ved den aktuelle tjenesten, f. eks. marginer på renter og valuta. Utvalget foreslår at det utredes om flere finansielle tjenester bør innlemmes i merverdiavgiftssystemet, herunder skadeforsikring som ytes mot konkrete og identifiserbare vederlag.

Idrett og kultur er i dag unntatt merverdiavgift. Utvalget skriver at utgangspunktet er at avgiftsplikt for frivillighet bør begrenses til det som er nødvendig for å bevare nøytralitet. Samtidig viser utvalget til at enkelte kommersielle aktører i dag kommer heldig ut. Utvalget har ikke kommet med noen anbefaling, men peker på at det kan være grunnlag for utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget, men dette må utredes nærmere.

Når det gjelder grensekryssende handel peker utvalget på at det er tatt grep for å bedre nøytraliteten for forbrukerkjøp. Her peker utvalget på at etterlevelse kan være en utfordring, til tross for endrede regler, og at det er viktig at myndighetene følger opp. For næringsdrivende fremhever utvalget særlig muligheten for å rense omsetning for avgiftsplikt ved hjelp av filialstrukturer, og her pekes det på at det bør vurderes regelverksendringer e.l.

Når det gjelder delingsøkonomi og plattformtjenestene, viser utvalget til at proveny og konkurransenøytralitet tilsier at disse tjenestene i større grad ilegges avgift, f.eks. ved å legge registrerings- og avgiftsplikt på tilbyder.