Ingen bomber i statsbudsjettet for 2023

Støre-regjeringen prioriterer skattelette til de med inntekter under 750 000 kroner, og skjerper skatten for de med høyere inntekter. Skattesatsen på aksjeinntekter heves og det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekt over 750 000 kroner.

Regjeringen legger opp til at den økonomiske politikken må strammes inn for å dempe inflasjonspresset og bevare lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Det er regjeringens begrunnelse for å bruke mindre oljepenger i neste års budsjett.

PERSONSKATT

Lettelser for de med inntekter under kr 750 000

Regjeringen foreslår å redusere skatten på inntekter under 750 000 kroner med om lag 4,5 milliarder kroner. Dette er forslagene:

• Personfradraget økes med 14 850 kroner.
• Fradrag for fagforeningskontingent økes fra 3 850 til 7 700
• Finnmarksfradraget og reisefradraget for pendlere prisjusteres.
• Etter dagens regler kan pendlere som bør på brakke med kokemulighet ikke kreve fradrag for eller motta skattefri dekning av kost. Regjeringen foreslår at pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.

Trygdeavgiften reduseres
Trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med 0,1 pst. Det innebærer trygdeavgift på lønn og trygd reduseres fra 8,0 pst til 7,9 pst. Trygdeavgift på næringsinntekt reduseres fra 11,2 pst til 11,1 pst. Trygdeavgiftsats på pensjon beholdes uendret på 5,1 pst.

Skjerpet skatt for de med inntekter over kr 750 000
Skatten for de med inntekt over kr 750.000 i inntekt vil øke med omtrent 3 milliarder kroner.

Økt trinnskatt
Trinnskatten er en progressiv skatt på personinntekt. Trinnskatten har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten beholdes uendret på de to laveste trinnene, mens satsene på høyere inntekter økes med 0,1 pst.

Økt skatt på aksjeinntekter med virkning fra i dag
Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte og -gevinst med 2 pst (inkludert selskapsskatt). Aksjeinntekter til personer skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent. Men det benyttes en oppjusteringsfaktor for å tilpasse utbytteskatten til nivået regjeringen ønsker.

Oppjusteringsfaktoren økes fra 1,6 til 1,72. Det innebærer en effektiv skatt på aksjeinntekter på 37,84 pst. Det innebærer videre at marginalskatten på utbytter økes fra 49,5 pst til blir 51,5 prosent medregnet selskapsskatt. Selskapsskatten beholdes uendret på 22 pst.

For å unngå tilpasninger foreslår regjeringen at skatt på aksjeinntekter økes fra og med i dag, 6. oktober 2022. Vi gjør oppmerksom på at endringen i oppjusteringsfaktoren også gjelder for utdelinger fra deltakerlignede selskaper og gevinst ved salg av andeler i deltakerlignet selskap.

 

FORMUESSKATT

Regjeringen foreslår å øke formuesskatten i trinn 1 (formue over bunnfradraget opp til MNOK 20) fra 0,95 pst til 1pst. Bunnfradraget på MNOK 1,7, eller MNOK 3,4 for ektefeller, videreføres.

Regjeringen foreslår videre å øke skatten på formue ved å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 pst til 80 pst. Der driftsmidler eies direkte, dvs. av en selvstendig næringsdrivende, skjermes disse ved at verdsettelsen reduseres til 70 pst.

Regjeringens forslag innebærer at den forventede inntekten fra formuesskatten vil bli omtrent 30 mrd. i 2023. Det er anslått at omtrent 650 200 skattytere vil betale formuesskatt i 2023.

 

SKATT FOR NÆRINGSLIVET

Privat konsum i AS

Finansdepartementet sendte tidligere i år forslag til særregler om skjerpet skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Forslaget har vært kritisert, og det innkom mange høringssvar. Finansdepartementet ønsket opprinnelig at nye regler skulle gjelde fra 2023, men legger nå opp til å å fremme forslag til nye regler i 2023, med virkning fra 1. januar 2024.

Les mer om høringsforslaget i vår tidligere artikkel her 

Ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst på inntekter over kr 750 000

Som et situasjonstilpasset tiltak foreslår regjeringen at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. på inntekter over 750 000 kroner. Ekstra avgift er foreslått i alle soner, med virkning fra og med inntektsåret 2023. Avgiften medfører at marginalskatten på lønnsinntekt øker fra 53,9 pst. til 55,8 pst.
Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift vil etter forslaget inntre når beløpsgrensen overskrides for lønn mv. fra én og samme arbeidsgiver. Ved eventuelle bevisste omgåelser, der det brukes flere arbeidsgivere for å redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, f.eks. i konsern, kan det foretas gjennomskjæring.

Økt sats i grunnrenteskatten for vannkraft

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. med virkning fra og med inntektsåret 2022. Det foreslås også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 67 pst. Forslaget om høyprisbidrag for vannkraft kommer i tillegg til dette, se nærmere om høyprisbidrag nedenfor.

Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslaget.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på vindkraft fra 1. januar 2023. I tillegg en ekstra avgift, i form av et høyprisbidrag, på vindvannkraft, med virkning fra 28. september 2022. Se nærmere om høyprisbidrag nedenfor.

Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2022. Den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 mega watt eller mer. Grunnrenten skal, etter forslaget, skattlegges med en effektiv sats på 40 pst.

Skatten skal utformes som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

Innføring av høyprisbidrag for vind og vannkraft

Regjeringen foreslår også å innføre et høyprisbidrag på 23 pst. av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes som en særavgift til statskassen og skal beregnes time for time per prisområde.

Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Sistnevnte gjelder vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven og vannkraftverk på minst 1 MW. Det innebærer at mini- og mikrokraftverk ikke omfattes.

Regjeringen foreslår at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten. Videre legges det til grunn at høyprisbidraget ikke vil komme til fradrag i grunnrenteskatt og eiendomsskatt, ettersom høyprisbidraget ikke er en driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjon.

Grunnrenteskatt på havbruk

Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk ble sendt på høring den 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake med lovforslag til Stortinget etter høringen. Den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv skattesats på 40 pst. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 pst.

Det gis et bunnfradrag i positiv grunnrenteinntekt på mellom 4 000 og 5 000 tonn, slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Skatten skal utformes som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.
For oppdrettsnæringen erstattes dagens lønnsomhetsuavhengige produksjonsavgift av grunnrenteskatten, som er basert på lønnsomhet. Produksjonsavgiften består, men kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt og blir dermed normalt ingen ytterligere belastning for oppdrettere som betaler grunnrenteskatt.

Les mer om de foreslåtte skatteskjerpelsene på vind, vann og havbruk her

Petroleumsskatt – reduksjon i friinntekten

I forbindelse med støtteordningene under koronapandemien ble det innført midlertidige ordninger for petroleumssektoren, herunder en friinntektssats på 17,69 pst. Friinntekten gir er et særfradrag for investeringskostnader, og satsen ble hevet under de midlertidige ordningene for å sørge for at lønnsomme prosjekter ikke ble utsatt. Satsen er foreslått redusert til 12,4 pst., fordi økte priser gjør at det er mindre behov for gunstige skatteregler på sokkelen.

Forenklinger i regelverk for grenseoverskridende omorganiseringer

Ved gjennomføring av grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter er det etter dagens regler krav om at skattyter dokumenterer skattemessig kontinuitet også i utlandet. Det er arbeidskrevende å dokumentere dette for skattyter og ressurskrevende å følge dette opp for skattemyndighetene. Vilkåret foreslås fjernet for å lette arbeidsbyrden, samt for å legge til rette for optimal organisering av næringsvirksomhet. Endringene vil ha virkning for inntektsåret 2022.

Skjerpet beskatning av urealiserte aksjegevinster ved utflytting?

Departementet utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. Disse vurderingene vil ta tid, og endringene vil være av en art som tilsier offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget. Regjeringen foreslår ingen endringer nå, men avventer utredningen til Skatteutvalget som etter planen skal legges frem 16. desember 2022.

 

EIENDOMSSKATT

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Etter gjeldende regler er det grunneier som skal beskattes for grunnen under kraftlinjer. Dette er nylig fastslått av domstolene (Statnett III-dommen). Det foreslås en endring av eiendomsskatteloven, slik at grunnen under kraftlinjene inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt hos nettselskapet. Det vil dermed kun være nettselskapet som skal skattlegges for grunnen.

Det er foreslått at beregningen skal gjøres sjablongmessig. En slik beregningsmåte antas å være ressursbesparende fordi man unngår befaring. Det foreslås at verdien av grunnen settes til 3 pst. av verdien av hele nettanlegget. Grunnen skal ikke avskrives, i motsetning til nettanlegget for øvrig.

 

SÆRAVGIFTER

Avvikling av redusert sats i elavgift for datasentre

Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen i elavgiften for datasentre. Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter alminnelige satser, i likhet med kraft til andre tjenesteytende næringer. Tidligere utredninger viser at det ikke er praktisk mulig å skille mellom kraft som benyttes til utvinning av kryptovaluta og andre formål i datasentrene. Dersom utvinning av kryptovaluta skal ilegges elavgift med alminnelig sats, må den reduserte satsen for kraft til datasentre avvikles i sin helhet.

Engangsavgift

Det foreslås endringer i engangsavgiften – avgiften beregnes på grunnlag av kjøretøyets egenvekt, CO2-utslipp og NOx-utslipp. Elbiler har vært fritatt for avgiften. Det er foreslått endringer i vektkomponenten for alle personbiler, samtidig som satsene i CO2-komponentene skal økes. Det skal derfor fortsatt være fordelaktig å kjøpe elbil. Vektavgiften skal ikke beregnes av de første 500 kg, men vil utgjøre kr 12,5 kr per kg over denne vekten. Avgiften gjelder for personbiler, varebil klasse 1 og busser under 6 meter inntil 17 seter.

Det foreslås økninger i CO2-komponenten med 20 pst. Personbiler med utslipp over 87 gram per km vil dermed få en avgiftsøkning. Økningen i CO-2 komponenten kommer i tillegg til prisjustering av CO2. 

Vektfradraget for hybridbiler foreslås endret. Fradraget ble innført for å kompensere for at disse motorvognene har høyere vekt. Vektkomponenten i satsen foreslås redusert fra 15 pst. til 10 pst. Vektfradraget for hybridbiler skal fases ut over en treårsperiode.

 

MERVERDIAVGIFT

Skjerpet skatt for elbiler

Omsetning og leasing av elbiler er i dag fritatt fra merverdiavgift. Regjeringen foreslår at merverdiavgiftsfritaket begrenses til kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner for batteribaserte elbiler. Beløp over denne verdien skal faktureres med 25 pst mva. Beløpsgrensen gjelder ikke hydrogenbiler. For slike biler videreføres dagens fritak. Det innføres generell merverdiavgiftsplikt på salg av

Regjeringen legger opp til å likebehandle elbiler med andre biler i firmabilbeskatningen.

Det foreslås innført full omregistreringsavgift for elbiler.

Elektroniske nyhetstjenester

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester er kostbart og et lite egnet virkemiddel for å støtte nyhetsproduksjon. Fritaket har også gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker. Regjeringen foreslår derfor å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, som omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.

Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

Etter dagens regler er det merverdiavgiftsplikt på såkalte fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge. Dersom mottakeren er en forbruker, er det bare merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester. Ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester er altså fritatt for merverdiavgift når de selges fra utenlandske leverandører til privatpersoner i Norge.

Finansdepartementet har et pågående utredningsarbeid om å modernisere merverdiavgiftsreglene for tjenestehandel over landegrensene. Som første del av arbeidet foreslår Finansdepartementet å innføre generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet når mottaker er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning her. Avgiftsplikten vil da ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes.

Videre foreslås det at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av fjernleverbare tjenester endres, slik at det blir symmetri mellom merverdiavgiftsplikten ved innførsel og utførsel.