Ansvarsforsikring: Hvordan fordeles forsikringssummen når det ikke er nok til alle?

Med direktekravsadgang mot ansvarsassurandører har lovgiver ment å gi skadelidte et bedre vern. Det kan være en stor fordel for en skadelidt å kunne forholde seg direkte til skadevolders forsikringsselskap, særlig i tilfeller hvor tapet ikke dekkes av egen forsikring. Skadelidte får naturligvis ikke med det noen større rett mot forsikringsselskapet enn mot skadevolder ettersom forsikringsselskapet kan fremme de samme innsigelser mot kravet som det skadevolder kan.

Dersom alle vilkårene for erstatning er oppfylt, og det er en gyldig ansvarsforsikring å kreve erstatning fra, så er utgangspunktet at en skadelidt skal få fullt oppgjør under ansvarsforsikringen (eventuelt med fradrag av sikredes egenandel). Fullt oppgjør forutsetter at den avtalte forsikringssummen strekker til. Som oftest er det enkelt å ta stilling til om skadelidtes krav kan dekkes fullt ut ved å se om kravet ligger innenfor forsikringssummen. Verre kan det bli når det er flere skadelidte som fremmer – eller som kan komme til å fremme - krav mot ansvarsforsikringen og kravene samlet sett overstiger eller muligens kan komme til å overstige forsikringssummen, eventuelt om maksimal utbetaling per år er overskredet.  

FAL inneholder ingen bestemmelse om hvordan forsikringsselskapet skal håndtere de ulike kravene i en slik situasjon. I forarbeidene fremholdes at forsikringssummen må fordeles forholdsmessig. I juridisk teori vises det til forarbeidene om dette. Fra disse kildene utledes en regel om forholdsmessig fordeling, og at de skadelidte som utgangspunkt skal behandles likt.

En regel om forholdsmessig fordeling kan i blant by på utfordringer i praksis. Det kan oppstå situasjoner hvor noen har meldt sine krav, mens det tar tid før andre skadelidte melder seg. De sistnevnte kan ha både gode og mindre gode grunner til tidsbruken. Hensyn som trekker i ulike retninger gjør seg gjeldende. Den som allerede har meldt sitt krav ønsker avklaring og oppgjør innen rimelig tid. Forsikringsselskapet har også behov for avklaring, men ønsker å fordele forsikringssummen riktig og unngå diskusjoner med kravstillere etter at forsikringssummen er «brukt opp». De som av ulike grunner ennå ikke har meldt sitt krav har behov for at det er noe igjen til dem. Avhengig av de konkrete omstendigheter kan det ikke utelukkes at en ansvarsassurandør kan bli holdt erstatningsansvarlig ved å betale ut hele forsikringssummen uten å ta tilstrekkelig hensyn til at det kan finnes flere som har krav på erstatning fra ansvarsforsikringen. En midlertidig løsning – for å oppfylle plikter overfor de som allerede har meldt sine krav og de som ennå ikke har gjort det - kan være å betale ut noe til dem som har meldt sine krav, og holde av en del av forsikringssummen til nærmere avklaring, men da tar forsikringsselskapet risikoen for egen feilberegning.

Dersom det er sannsynlig at det vil komme flere krav bør forsikringsselskapet i de fleste tilfeller avvente en viss tid med utbetaling for å få oversikt og gi eventuelle øvrige kravstillere mulighet til å bli en del av fordelingen. Dersom det er uklart om det finnes flere skadelidte, må det trekkes en grense for hvor lenge forsikringsselskapet skal vente på potensielle kravstillere. I forarbeidene fremholdes at det blant annet må vurderes hvor sannsynlig det er at flere kommer etter. Videre vil skadevolders økonomiske stilling ha betydning; altså hvorvidt det er sannsynlig å kunne oppnå dekning fra skadevolder selv. Det kan være hensiktsmessig å sende ut et varsel hvor potensielle skadelidte/ kravstillere gis en rimelig frist til å melde sine krav. I juridisk teori fremholdes at forsikringsselskapet i visse tilfeller også kan være forpliktet til å gi slikt varsel.

Hvor det ikke fremstår sannsynlig at det er flere skadelidte – etter at forsikringsselskapet har gjort en vurdering av de omstendigheter de kjenner til og selskapet eventuelt har sendt ut et offentlig varsel om at forsikringssummen vil bli betalt ut etter en rimelig frist - så vil det etter slik frist i de aller fleste tilfeller være frigjørende for selskapet å betale ut forsikringssummen forholdsmessig til dem som har meldt sine berettigede krav.