Blir noen med å øke prisene?

Advarer mot prissignalisering i media

Konkurransetilsynet har de siste årene vært tydelige på at bedrifter må unngå å kommentere ventede prisøkninger i media. Det var blant annet budskapet i en pressemelding fra tilsynet den 24. februar i år. Uttalelsen var rettet mot dagligvarebransjen, men tilsynet presiserte at også i andre bransjer bør bedrifter avstå fra å kommentere prisøkninger i media. Tilsvarende advarsler ble gitt til bankmarkedet i 2021. Likevel valgte SAS-sjef Anko van der Werff, i februar 2024 dagen etter, å rykke ut i media med et budskap om at det var på tide at bransjen skrotet billigbilletter. Også andre bedrifter har ytret seg om fremtidige priser i media, men ingen har så langt blitt bøtelagt for overtredelse av konkurranseloven.

Hvorfor er prissignalisering et problem?

I et velfungerende marked vet ikke aktørene hvordan konkurrentene planlegger å opptre i markedet. I et slikt marked kan det være lønnsomt for en enkeltaktør å gjennomføre priskutt, for å stjele kunder fra konkurrentene. Forutsetningen er naturligvis at den kortsiktige gevinsten er større enn et eventuelt langsiktig tap, hvis konkurrentene skulle svare med samme mynt og redusere sine priser tilsvarende.

På samme måte vil det normalt være ulønnsomt å heve prisene i et slikt marked, fordi man da vil miste kunder til konkurrenter som ikke har økt sine priser. Usikkerhet rundt konkurrentenes fremtidige markedsopptreden er med andre ord helt sentralt for en velfungerende konkurranse og for å holde prisene nede.

Medieuttalelser om fremtidige prisøkninger kan bidra til å redusere usikkerheten rundt konkurrentenes markedsopptreden og gjøre det tryggere for aktørene å skru opp prisene, fordi de vet at konkurrentene vil gjøre det samme.

Hvis alle konkurrentene øker sine priser samtidig, vil ingen av dem miste kunder til hverandre, og alle får høyere marginer på sine produkter – til skade for forbrukerne. Dette er grunnen til at Konkurransetilsynet ber bedrifter om å avstå fra slike uttalelser i media. Slike uformelle anmodninger fra Konkurransetilsynet er ikke rettslig bindende, men de fleste bedrifter velger å følge dem, i frykt for å bryte konkurranseloven. Noen mener at det er uheldig når tilsynet kommer med denne typen anmodninger uten at det er avklart om loven er overtrådt.

Når blir uttalelser om pris i media ulovlige?

Konkurranseloven forbyr konkurransebegrensende avtaler og samordnet opptreden mellom foretak (populært kalt «kartellforbudet»).  For at prissignalisering i media skal bryte konkurranseloven, kreves det derfor opptreden fra mer enn én aktør i markedet.

At et selskap opplyser sine kunder om fremtidige priser og/eller prisøkninger er selvsagt ikke ulovlig. En forutsetning er at disse prisene er bindende for selskapet. Hvis prisene ikke er bindende, kan det fort oppfattes som en prøveballong, hvor man prøver å røyke ut om konkurrentene vil følge etter. Dersom konkurrentene ikke følger etter, kan selskapet nedjustere sine priser for ikke å miste salg.

Videre er det en forutsetning at prisene kommuniseres i kanaler som er relevante for kunden. I motsatt tilfelle, tyder det på at priskommunikasjon til kundene egentlig er ment som et signal til konkurrenter. Når bensinstasjonene tidligere kommuniserte endring av pumpepris på sine nettsider, kunne man jo spørre seg hvem mottakeren var.

Det er først når slike «invitasjoner» i media følges opp av konkurrenter at vi har å gjøre med et ulovlig prissamarbeid. Invitasjoner kan følges opp enten ved å faktisk øke prisene tilsvarende det som er signalisert, eller ved at man rykker ut med tilsvarende (bekreftende) uttalelser i media.

Varslet ti prosent prisøkning i media

Så langt har Konkurransetilsynet (så vidt vi vet) nøyd seg med å vifte med pekefingeren og å skrive kronikker når aktører flagger prisøkninger i media. Det er kanskje bakgrunnen for at Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad tar sjansen på å sondere stemningen for konkrete prisøkninger. I et intervju med E24 den 26. oktober, varslet han dyrere forsikring fra nyttår. Ekstremvær og en svak norsk krone vil, ifølge Grefstad, føre til en markert prisøkning for bransjen.

Videre uttaler han at «gjennomsnittet, det som diskuteres i markedet med basis i prisvekst, er opp imot en ti prosents økning i prisene». Ifølge E24 skal dette skje fra nyttår.

Hvem det er som diskuterer dette i markedet kan man jo spørre seg om – hvis det er diskusjoner mellom konkurrenter, vil det kunne være et brudd på konkurransereglene.

Vi kjenner ikke til at uttalelsene fra Storebrand-sjefen har blitt fulgt opp av andre aktører i forsikringsbransjen. Det gjenstår imidlertid å se hva som skjer med prisene ved nyttår. Dersom alle aktørene øker prisene med rundt 10 %, er dette en sterk indikasjon på ulovlig prissamarbeid. I så fall er det en risiko for at Konkurransetilsynet ikke nøyer seg med å komme med uformelle advarsler.


Artikkelen sto på trykk i Finansavisen, lørdag 25. november 2023.