Lite nytt i revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen legger opp til en betydelig økning av utgiftene i budsjettet som følge av kostnadsvekst, men beskriver budsjettet som ansvarlig i en urolig tid. Store kutt og kraftige skatteskjerpelser blir det derfor ikke – foreløpig.

PERSONSSKATT

Endringer i pensjonsskattereglene

Regjeringen foreslår å redusere skatt på pensjon.

For å sikre at de med lave pensjoner betaler lite skatt, gis det et såkalt pensjonsfradrag. Pensjonsfradraget fastsettes til et maksimalt beløp hvert år, og trappes ned mot pensjonsinntekt i to trinn. Regjeringen har foreslått at innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 og 2 økes.

Forslaget innebærer at innslagspunktet for skatt på pensjon økes fra ca. kr 240 500 til ca. kr 250 350. Forslaget gir også en skattelette på inntil kr 4 500. Dette gjelder fullt ut for de med inntekt over det nye innslagspunktet og opp til kr 331 750. I intervallet fra kr 331 750 til kr 373 650 vil skatteletten gradvis bli redusert fra ca. kr 4 500 kroner og ned til null. For pensjoner over kr 373 650 vil skatten bli omtrent den samme som etter dagens regler.

Økte kostsatser for pendlere og langtransportsjåfører

Regjeringen foreslår å øke satsene for fradrag og skattefri dekning av kost for pendlere som bor på brakke og for langtransportsjåfører, med virkning fra 1. september 2023. Det foreslås å øke satsen for pendleropphold på brakke, pensjonat og på hybel uten kokemulighet fra 177 kroner per døgn til 250 kroner per døgn. Videre foreslår Regjeringen å øke kostsatsen ved fravær fra hjemmet i 24 timer for langtransportsjåfører fra 300 kroner per døgn til 350 kr per døgn.

SKATT FOR NÆRINGSLIVET

Prioritet for skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon

Stortinget har til behandling om den midlertidige rekonstruksjonsloven skal forlenges frem til 1. juli 2025. Den midlertidige rekonstruksjonsloven nødvendiggjorde at reglene om prioritet for formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift i dekningsloven § 9-4 ikke skulle gjelde ved rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven. Departementet skal nå vurdere om unntaket for disse prioritetsreglene også skal forlenges like lenge som den midlertidige rekonstruksjonsloven, dvs. til 1. juli 2025.

Det har vært få saker om rekonstruksjon, og det er vanskelig å si noe sikkert om virkningen for provenyet om forskriften blir forlenget med to år. Skatteetatens erfaring er blant annet at unntaket fra prioriteten i enkelte saker har ført til at skattekreditorene har fått dividende for fordringer som ville fått full dekning ved konkurs, eller lavere dekning ved rekonstruksjon enn det fordringen ville fått ved en utenrettslig akkord. På den annen side er det eksempler der skyldneren er tilført midler fra en tredjepart, hvor skattekreditorene har fått mer utbetalt ved rekonstruksjon sammenliknet med en konkursbehandling.

Departementet har lagt til grunn at en forlenging av forskriften kan gi et bedre grunnlag for å vurdere om unntaket fra prioritetsreglene bør gjelde permanent ved rekonstruksjon dersom det blir vedtatt nye regler om rekonstruksjon i konkursloven. Departementet foreslår derfor å videreføre forskriften frem til 1. juli 2025.  

Utsatt iverksettelse for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

I budsjettforslaget for 2023 varslet Regjeringen om at den ville foreslå grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. I høringsnotatet ble det lagt opp til at grunnrenteskatten skulle få virkning fra 2023. Dette møtte kraftig kritikk i høringsrunden, og Regjeringen har nå besluttet å utsette iverksettelsen. Den vil i løpet av høstsesjonen 2023 fremme et forslag for Stortinget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, med virkning fra og med inntektsåret 2024. Økningen av produksjonsavgiften for vindkraft til 2 øre per kWh fra 1. januar 2023 i budsjettet for 2023 påvirkes ikke av utsettelsen.

Les mer om de  tidligere foreslåtte skatteskjerpelsene på vind, vann og havbruk

MERVERDIAVGIFT

VOEC

Det foreslås at det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under kr 350 avvikles. Tidligere var det slik at importører av varer verdt mindre enn kr 200 slapp å betale innførsels-merverdiavgift. Grensen ble senere øket til kr 350, og ordningen med avgiftsfri import ble avviklet i 2020. I stedet ble det innført et VOEC-system hvor alle utenlandske tilbydere av varer og senere tjenester måtte registrere seg og kreve opp merverdiavgift ved salg til Norge. Det ble samtidig også gitt et midlertidig unntak fra deklareringsplikt for varer verdt under kr 350. For alle praktiske formål innebærer bortfallet av dette unntaket at utenlandske selgere ikke lenger kan unndra merverdiavgift ved innførsel av varer til Norge, hvilket i sin tur bidrar til lik konkurranse mellom norske og utenlandske tilbydere av varer i det norske markedet. Det er foreslått virkning fra 1. januar 2024.

SÆRAVGIFTER

Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

I statsbudsjettet for 2023 ble det vedtatt å sette produktavgiften i fiskerinæringen til 2,0 prosent for 2023. Departementet foreslår nå redusere satsen for andre halvår 2023 til 1,9 prosent, fra 1. juli 2023.

Fritak for elavgift ved deling av lokal produksjon

Med forslaget vil det bli mulig for f.eks. borettslag og tomannsboliger å benytte egenprodusert kraft uten å måtte betale el. avgift. Idag er det slik at det aktuelle fritaket for elavgift kun gjelder for kraft produsert i solceller og som brukes direkte av produsenten selv. Dette har medført at kraft produsert i solceller i en enebolig vil falle innenfor avgiftsfritaket, mens man på kraft produsert i et borettslag vil måtte betale el.avgift. Disse to situasjonene vil nå likestilles. Reglene vil gjelde anlegg med installert effekt på 1000 kw og er foreslått innført fra 1. oktober 2023.