Nytt AI-regelverk i EU: Slik ChatGPT4 ser det og slik det egentlig (trolig) blir

Med introduksjonen av ChatGPT (Generative Pre-trained Transformer) og andre applikasjoner har bruken av kunstig intelligens («AI») virkelig skutt fart det siste året. Daglig skrives det artikler om AIs innvirkning på forskjellige fagområder, og dette gjelder også dens innvirkning på juss og advokatfaget.

For få dager siden kunne The New York Times melde om en advokat basert i New York som hadde blitt fersket for å ha brukt ChatGPT i forbindelse med et søksmål. Advokaten hadde skriftlig argumentert for sin sak og hadde inkludert henvisninger til konkrete rettsavgjørelser som talte i sin klients favør. Det var bare ett problem. Sakene eksisterte ikke og rettsavgjørelsene var oppdiktet av ChatGPT.

Det kan altså være skummelt å stole på verktøy som belager seg på AI når det kommer til å få konkrete juridiske råd. I anledning EUs nye forslag om et felleseuropeisk AI-regelverk (forordning COM/2021/206, heretter «AI-forordningen»), har vi i Advokatfirmaet Ræder testet ChatGPTs evner til å oppsummere det nye regelverket. 

Øvelsen ble fra vår side først gjort som en kuriositet for å se i hvilken grad ChatGPT klarte å trekke ut konkret informasjon fra tilgjengelig offentlig informasjon og sammenstille dette på en forståelig og riktig måte.

Etter å ha vurdert resultatet anså vi forskjellen opp mot våre egne vurderinger som noe som kanskje flere hadde interesse av, - også med tanke på at mange nok vil være interessert i en oppsummering av selve regelverket.

I vedlegget under finner du resultatet fra spørringen til ChatGPT 4* med Advokatfirmaet Ræders presiseringer som kommentarer.
*) Den mest avanserte versjonen av ChatGPT per nå, hentet ut 1. juni 2023 

Følgende prompt (kommando) ble gitt til ChatGPT:
«Kan du skrive en artikkel om EU-forslaget til ny AI-forordning (COM/2021/206)? Artikkelen må minimum ha følgende innhold: 1) beskrivelse av hvordan lovforslaget vil ha innvirkning i Norge og på norske aktører, 2) hovedpunktene fra lovforslaget, og 3) når det kan forventes at reglene trer i kraft for EU og Norge. Avslutningsvis kan det knyttes noen åpne bemerkninger og spørsmål til forslagets innvirkning på utvikling av AI-teknologi.»

AI regelverk med kommentarer

Avslutningsvis er det verdt å nevne at AI-forordningen per nå representerer et omfattende, men vagt utformet regelverk. Dette har vært gjort blant annet for at lovverket også skal kunne ta høyde for fremtidig utvikling av AI-systemer. Mangel på presisjon kan imidlertid innebære et mindre effektivt vern for sluttbrukere. Hvordan dette vil se ut om 5 år (og om regelverket har holdt tritt med utviklingen av AI), kan det bare spekuleres i.

Det er også ventet at det vil komme en del justeringer i det forslaget som nå er fremlagt. Vi i Advokatfirmaet Ræder vil fortsette og følge utviklingen av AI-reguleringen, - og håper våre lesere vil følge utviklingen med oss!