Streik – hva er det og hvordan kan du forberede virksomheten din til den neste?

Hva er streik?

Streik er «hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening» jf. arbeidstvistloven § 1 bokstav f.

Når det streikes, bruker arbeidstakerne altså makt i form av organisert stans av arbeidet, for å få gjennomslag for sine krav ved tvister om en tariffavtale skal opprettes eller revideres. De legger altså ned arbeidet for en kortere eller lengre periode. Som såkalt kampmiddel er streik kun lovlig så fremt den er rettmessig, noe som vil si at det har vært forhandlinger mellom partene og at mekling har vært forsøkt.

Streik må ikke forveksles med lockout, som er arbeidsgivers kampmiddel. Lockout går ut på at arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen, og kan anses som motsatsen til streik.

Hvem streiket og hvorfor gjorde de det?

LO (Landsorganisasjonen i Norge), YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) var lenge uenige om årets lønnsoppgjør, og derfor ble det mandag 17. april tatt ut storstreik. Ettersom det i år var mellomoppgjør, knyttet forhandlingene og uenigheten seg utelukkende til lønn. Dette i motsetning til hva som er tilfellet ved et hovedoppgjør, hvor det forhandles om hele tariffavtalen som omfatter mye mer enn kun lønn. 

IUenigheten gjaldt hvor stor lønnsvekst arbeidstakerne skulle ha.. LO og YS Ekrevde en viss reallønnsvekst, altså et krav om lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra, mens NHO viste til en krevende situasjon for mange av sine medlemmer og at oppgjøret måtte tilpasses at det er «strekk i laget» i bedriftene i Norge.

Riksmekleren skal ha fremlagt en skisse til løsning helt på slutten av meklingen mellom partene. NHO godtok forslaget, mens LO og YS avslo. Derfor ble det tatt ut streik fra mandag 17. april, som varte frem til partene kom til enighet torsdag 20. april.

Hvordan valgte en ut hvem som streiker?

Når arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene med sikte på å sette i gang en streik, sendes det ut såkalte kollektive plassoppsigelser fra forbundene.  En plassoppsigelse innebærer at enten arbeidstakerne eller arbeidsgiver sier opp arbeidsavtalene, slik at den lovlige arbeidskampen kan iverksettes. Dette fordi det er en forutsetning for lovlig arbeidskamp at det formelt sett ikke eksisterer noe ansettelsesforhold. Regulering av plassoppsigelser finner vi i arbeidstvistloven § 15.

Alle ansatte som er medlem av det aktuelle forbundet, og som omfattes av nevnte plassoppsigelse, vil kunne tas ut i streik av forbundet. Arbeidstakere som blir tatt ut i streik får egenbeskjed om dette, og får man ikke beskjed møter en på jobb som normalt.

Under storstreiken tok LO ut rundt 23.000 medlemmer i streik, mens YS tok ut rundt 1500 medlemmer.

Måtte virksomhetene betale lønn og opprettholde andre goder under streiken?

Under en streik blir arbeidsforholdet suspendert, og med det opphører også arbeidsgivers lønnsforpliktelser. Arbeidstaker utfører ikke lenger arbeid i arbeidsgiverens tjeneste, og da kan heller ikke arbeidstakeren kreve å få utbetalt lønn – det er jo intetarbeid som blir gjort.

Eventuell opptjent lønn i perioden før streiken inntreffer, skal utbetales snarest mulig. Dersom arbeidstaker ifølge arbeidsavtalen har krav på kost- og losjigodtgjørelse, vil også disse rettighetene bortfalle mens streiken pågår. På samme måte faller arbeidstakernes rett til bruk av eventuelle firmabiler, firmatelefoner og andre lignende frynsegoder bort ved streik.

Dersom arbeidstaker er sykemeldt før konflikten bryter ut, vil arbeidstakeren som vanlig ha krav på sykepenger fra trygden i henhold til folketrygdloven. Dersom arbeidstakeren derimot blir sykemeldt underveis i konflikten, vil ikke vedkommende ha krav på sykepenger.

I stedet for utbetaling av vanlig lønn, fikk arbeidstakere i denne streiken et såkalt streikebidrag utbetalt fra forbundet ved den avdelingen arbeidstakerne var medlem av. Dette er ment å skulle kompensere for lønnsbortfallet, men størrelsen på streikebidraget kan variere i størrelse ettersom hvilket forbund arbeidstakeren er medlem av. Streikebidraget er skattefritt.

Kan arbeidsgivere permittere ansatte som følge av streik?

Utgangspunktet er at ansatte som ikke er tatt ut i streik, skal fortsette arbeidet på vanlig vis. Dersom det på grunn av streiken er umulig å gjennomføre videre drift på en rasjonell måte, har arbeidsgiver mulighet til å permittere arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik. Slik permittering må imidlertid følge saksbehandlingsregler. Blant annet må spørsmålet om permittering drøftes med tillitsvalgte, og det må sendes ut varsel om permittering i forkant av permitteringen.