Bærekraftige produkter blir normen – nye krav kommer

EU kommer med stadig flere krav til bærekraft

EU vil gjøre bærekraftige produkter til normen og jobber mot at Europa skal gå bort fra dagens lineære produksjonsmodeller og forbruksmønstre, og gå over til sirkulær økonomi. For å oppnå målsettingen introduserer EU et omfattende regelverk som vil stille krav til både produktenes bærekraftsegenskaper og hele verdikjeden til produktet.

Gjennom ny norsk lov om bærekraftige produkter og verdikjeder som trådte i kraft 1. juli 2024, har lovgiver sørget for at EUs regelverk innen dette området effektivt gjennomføres i Norge. Først ut er EUs batteriforordning som snart vil resultere i batteriforskrift hjemlet i den nye loven.

Næringsdrivende må forvente seg raske endringer i eksisterende regelverk og innføring av nye bærekraftskrav til produkter fremover.

Hva betyr lov om bærekraftige produkter og verdikjeder for næringslivet?

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder stiller krav til at virksomheter ved produksjon og forbruk av varer utnytter ressursene bedre i alle ledd. De nye produktkravene vil være felles for land i EU/EØS slik at næringslivet møter de samme rammebetingelsene.

Loven gir regler om tilsyn, håndheving og sanksjoner, som skal sikre effektiv håndheving og oppfylle Norges minsteforpliktelser etter EØS-retten. Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal som tilsynsmyndigheter sørge for etterlevelse av regelverket.

Overordnet omfatter loven to typer regelverk: Hjemmel til regler med krav til økodesign og bærekraft, samt regler som stiller krav til produktets verdikjede.

Krav til økodesign og bærekraftige produkter

Med loven innføres det regler som skal sikre bærekraftige produktegenskaper – såkalt økodesignkrav. Økodesignkravene dekker tre hovedområder: Bærekraft, ytelse og funksjonalitet, samt krav til dokumentasjon og informasjon. Disse kravene vil spesifiseres gjennom forskrifter der Norge vil følge utviklingen i EU.

Bærekraftskravene omfatter produktdesign, sammensetning og innhold, inkludert krav til kjemiske stoffer, bruk av resirkulerte materialer, energieffektivitet, klima- og miljøfotavtrykk, holdbarhet, og muligheter for reparasjon og gjenvinning. Loven gir hjemmel til å kreve dokumentasjon om produktenes bærekraft, noe som innebærer et utvidet produsentansvar.

Informasjonskrav om bærekraft kan løses ved digitale produktpass

Informasjon om produktenes bærekraftsegenskaper skal være lett tilgjengelig for både forbrukere og profesjonelle aktører.

Et eksempel er innføringen av digitale «produktpass» for produkter som bilbatterier, hvor forbrukere kan få informasjon om levetid og klimafotavtrykk. Nye biler vil også måtte oppfylle krav til økodesign ved at eksempelvis en viss andel av plasten i innredningen skal være materialgjenvunnet, og bildeler skal være enklere å skifte.

Næringsdrivende må ha kontroll over verdikjeden for nøkkelprodukter

Loven gir også en generell forskriftshjemmel til å stille krav til hele verdikjeden på fem nøkkelproduktområder: Batterier og kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter, samt tekstiler.

Disse områdene er identifisert av EU som «key product value chains» på grunn av deres betydelige økonomiske og miljømessige påvirkning. I nøkkelproduktene inngår også byggevarer og mat, men i Norge vil slike produkter reguleres gjennom hhv. plan- og bygningsloven og matlovgivningen.

Begrepet «verdikjede» favner bredere enn leverandørkjeden etter åpenhetsloven som visse større bedrifter i Norge må overholde. Næringsdrivende må adressere mulige negative konsekvenser som både kan oppstå for deres forretningsforhold (helt fra første trinn i omsetningskjeden med produsent og importør til salgsledd og avfallshåndtering) eller i direkte tilknytning til produktet (bruker/forbruker).

For bedrifter som allerede omfattes av åpenhetsloven, innebærer dette at både leverandørkjeden og verdikjeden må vurderes etter nye og eksisterende regelverk. Ny lov gjelder aktsomhetsvurderinger av bærekraft og sosial ansvarlighet i hele verdikjeden.

Først ut er krav til batterier

EUs batteriforordning fra 2023 er det første regelverket som vil gjennomføres gjennom ny batteriforskrift hjemlet i den nye loven.

Batteriforordningen vil trolig behandles på EØS-komitemøte 6. desember. Batteriforskriften er forventet å tre i kraft rundt årsskiftet 2024/2025. Her er det krav til hele leverandørkjeden, produktdesign, markedsinformasjon, karbonfotavtrykk og miljøegenskaper for batterier. I tillegg vil det innføres batteripass slik at forbrukere kan følge med på batteriets levetid og klimaavtrykk.

Forbered virksomheten din på endring

Oppsummert gir den nye loven hjemmel for et nytt og forsterket regelverk for bærekraftige produkter. Et slikt rammeverk er under rask utvikling i EU, og lov om bærekraftige produkter og verdikjeder skal sikre effektiv implementering av EUs produktrammeverk.

Næringslivet må forvente både raske endringer i eksisterende regelverk og innføring av nye bærekraftskrav til produkter fremover. Etter batterier forventes nye krav til leketøy, emballasje og tekstiler. Virksomheter bør følge nøye med på utviklingen av det nye regelverket og kan dra nytte av juridisk bistand for å navigere i de komplekse kravene og sikre korrekt etterlevelse.

Nye bærekraftskrav fra 1. november 2024

Flere lovendringer fra 1. november inneholder nye krav til bærekraftsrapportering. Finansdepartementet fastsatte 11. oktober overgangsregler som gir trinnvis innføring av krav om bærekraftsrapportering de nærmeste årene. Fra regnskapsåret 2024 vil ca. 1 200 store og noterte foretak følge kravene som gjennomfører bærekraftsdirektivet fra EU kalt CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive).

Nye krav i regnskapsloven kommer i tillegg til åpenhetsloven og lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.

Norge jobber med å gjennomføre EUs aktsomhetsdirektiv kalt CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence and amending Directive) som skal fungere sammen med CSRD og vil føre til endringer i åpenhetsloven.