Høyesterett endrer spillereglene i strandsonen, heldigvis

Lang bryggestrid er endelig avgjort

Den mye omtalte bryggesaken i Bergen har nå fått sin konklusjon. Høyesterett konkluderte med at rivingspålegget av en brygge i Bergen oppført på midten av 1970-tallet var ugyldig. Begrunnelsen var enkel: Bryggen var lovlig oppført, etter plan- og bygningsloven av 1965. En årelang prosess for domstolen er dermed avsluttet. Spørsmålet er videre: Hva nå?

Kommunene må legge om praksis

Stridens kjerne var om den aktuelle bryggen var meldepliktig etter bygningsloven av 1965. Var den meldepliktig ved oppføringen ville den være ulovlig og måtte rives, og motsetningsvis ville den være lovlig om tiltaket på det tidspunkt ikke var meldepliktig. Høyesterett konkluderte med det siste.

Mange kommuner har de senere årene gjennomført såkalte «strandsoneprosjekt», med det formål å avdekke ulovlige byggetiltak i strandsonen. Foruten Bergen, er liknende prosjekter gjennomført i flere kommuner, herunder Oslo, Asker, Bærum, Nesodden og Færder. Som følge av disse prosjektene er det iverksatt en rekke ulovlighetsoppfølginger og pålegg om riving. I lys av den nye høyesterettsdommen må mange kommuner nå legge om sin praksis i strandsonen, ikke bare hva gjelder brygger, men også for andre tiltak i strandsonen oppført i perioden mellom 1965 og 1986.

Høyesterett knesetter legalitetsprinsippets betydning på plan- og bygningsrettens område, og fastslår at søknadsplikt for et byggetiltak – eller meldeplikt i dette tilfellet – utgjør et inngrep i den enkeltes eiendomsrett, som krever hjemmel i lov. Er lovens ordlyd uklar, tilsier hensynene til klarhet og borgernes forutsigbarhet at det ikke kan kreves søknad eller melding for tiltaket. Tiltaket er derfor lovlig, i lys av legalitetsprinsippet – uavhengig av forvaltningens egen praksis.

Dette skjerper kravene til kommunal forvaltning i en ulovlighetsoppfølging. Det er kommunen som må bevise at det aktuelle tiltaket var underlagt søknads- eller meldeplikt, med en tilstrekkelig klar hjemmel, på tidspunktet det ble oppført – ikke den enkelte borger.

Hva med bryggene som allerede er revet?

Et sentralt spørsmål er hvilken betydning denne dommen får for alle byggetiltakene som allerede er pålagt revet i strid med rettsforståelsen Høyesterett nå har fastsatt. Svaret er at det gjenstår å se. Det vil i tiden fremover kunne komme utallige eksempler på tiltak som er revet på grunnlag av feil rettsforståelse, og i kjølvannet av det må man anta at det kommer både erstatningskrav og krav om gjenoppføring. Om disse kravene vil føre frem er for tidlig å si noe om. Selv om det er høyst usikkert, kan det likevel ikke utelukkes at det kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Det som likevel er sikkert, er at dommen vil være av stor betydning for mange grunneiere i strandsonen i tiden fremover.

Mange norske kommuners hådhevelse har basert seg på feil rettsforståelse, og med statens velsignelse, gjort store inngrep i eiendomsretten til enkeltborgere over mange tiår. Inngrep med stor økonomisk betydning for den enkelte. Det bør være et tankekors for landets lovgivende forsamling.

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Finansavisen