Innstramning i utflyttingsskatten

Nye regler trer i kraft straks

Forslaget innebærer endringer av gjeldende betalingsregler, virkeområde for utflyttingsskatten og beregningen av skatten. Hensikten er at utflyttingsskatten etter departementets syn skal bli mer effektiv slik at verdistigningen som skjer i Norge blir skattlagt her. Endringen foreslås innført med virkning fra fremleggelsen, dvs. fra 20. mars 2024.

Forslaget er nå sendt på høring med høringsfrist 21. mai 2024. Det antas at det vil være politisk flertall for forslaget og at det besluttes før sommeren.

Gjeldende regler

Etter dagens regler vil en skattemessig utflytting/emigrasjon innebære at skattyter skal skattlegges for nærmere definerte investeringer som om disse investeringene var realisert dagen før utflyttingen. Aksjer er det sentrale investeringsobjektet som omfattes av utflyttingsskatten. Flytter skattyter skattemessig ut av Norge, skal skattyter anses for å ha realisert disse aksjene, og det skal da i utgangspunktet betales en utflyttingsskatt.

Det grunnleggende problemet med denne skatten er at skattyter ikke har likvider til å betale skatten fordi aksjene ikke er solgt. Det er selve utflyttingen som utløser skatten, ikke et salg som gir likviditet for skattyter. Etter dagens regler kan skattyter få utsatt innbetalingskravet til aksjene realiseres. Det er i dag et krav om at skattyter stiller sikkerhet dersom emigrasjonen skjer til et land utenfor EØS. Betalingsutsettelsen faller bort dersom skattyter overfører aksjene som gave til personer som ikke er bosatt i Norge. Fremtidige generasjonsskifter kan derfor utløse et betalingskrav avhengig av bostedet til mottaker.

Utflyttingsskatten vil etter dagens regler falle bort dersom skattyter flytter tilbake til Norge. Tidligere var det også en femårsregel som innebar at utflyttingsskatten falt bort dersom aksjene ikke ble solgt innen 5 år etter emigrasjonen. Denne regelen ble endret i 2022.

Endringene av betalingsreglene

Departementet foreslår i det fremlagte høringsnotatet at utflyttingsskatten skal betales innen 12 år etter utflyttingen. Skattyter får en valgadgang til å betale skatten med en gang eller over i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12 årsperioden med tillegg av renter.

Dette vil i praksis innebære at utflyttingsskatten forfaller til betaling 12 år etter utflyttingen i henhold til skatteavtalen eller norsk intern rett. Endringen skal altså ha virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.

Departementet mener at denne ordningen ikke er i strid med EØS retten. Flytter utflytteren tilbake til Norge innen 12 år, bortfaller utflyttingsskatten.

Dødsfall utløser forfall  

Ordlyden i dagens regler om utsatt betaling har ingen regulering av hva som skal skje dersom skattyter dør. I høringsnotatet foreslås det at utsettelse av skatten opphører ved skattyters død. Departementet kaller dette en presisering. Rettslig sett er dette diskutabelt. Vi befinner oss på legalitetsprinsippets område som innebærer at det kreves hjemmel i lov for å pålegge skattyter skatt. Det er ikke åpenbart at det forelå hjemmel til å kreve inn utflyttingsskatt ved død. Etter dagens regler er det skatterettslige utgangspunktet at død ikke anses som realisasjon og skal ikke utløse skatt. Det skal skje en videreføring av skatteposisjoner til arvingene (kontinuitet). Blir forslaget vedtatt vil det medføre at skattyters død utløser forfall av utflyttingsskatten innenfor 12 års perioden

Beløpsgrensen for utflyttingsskatten uendret

Etter gjeldende regler slår utflyttingsskatten inn når samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer, fratrukket fradragsberettiget tap, utgjør mer enn kr 500 000. Beløpsgrensen for utflyttingsskatt skal som hovedregel fortsatt være 500 000 kroner.

Det foreslås imidlertid en egen beløpsgrense for overføringer til mottaker som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Beløpsgrensen foreslås fastsatt til 100 000 kroner. Beløpsgrensen skal gjelde for samlet gevinst/tap på de aksjene som er overført i løpet av inntektsåret. Hvis skattyter overfører og flytter ut samme år, skal beløpsgrensen på 500 000 kroner gjelde.

Forslaget innebærer en ytterligere tapping av selskapene

Hensikten med utflyttingsskattereglene er å skattlegge verdiskapningen som skjer i Norge. Dette er i seg selv en rimelig tanke. Noe av problemet med regelendringene de siste årene, er at endringene i for liten grad ses i sammenheng. Den allerede høye utbytteskatten gjør at skattyter må ta ut mer penger hvert år for å finansiere formuesskatten. Skadevirkningen av formuesskatten for næringslivet blir større når utbytteskatten er høy.

Det samme vil nå skje med utflyttingsskatten. Innskjerpingen av reglene om utsatt betaling av utflyttingsskatt, medfører at skattyter i mange tilfeller vil være avhengig av utbytter fra det norske selskapet for å finansiere utflyttingsskatten. Dette vil igjen utløse utbytteskatt for aksjonæren. Aksjonæren kan bli utbyttebeskattet etter bostedsstatens regler, men Norge vil også ha hjemmel til å ilegge kildeskatt på utbytter. I skatteavtalene er satsen normalt 15 %. Skattekostnaden på utbytte vil innebære at skattyter må ta ut enda mer utbytte for å finansiere både utbytteskatten og utflyttingsskatten.

Aksjesparekonto og fondskonto skal omfattes av utflyttingsskatten

En annen endring som foreslås er at utflyttingsskatten skal omfatte aksjesparekonto og fondskonto.

Etter Skatteetatens tidligere praksis ble det «sett gjennom» aksjesparekontoen, slik at utflyttingsskattereglene ble anvendt som om aksjer mv. på kontoen var eid direkte av kontohaver. Skatteetaten mener at dette har vært krevende å følge opp, og departementet foreslår nå at både aksjesparekonto og fondskonto som objekter skal skattlegges ved emigrasjon. Dette innebærer at utflyttingsskatten skal beregnes som om kontoen ble oppgjort på utflyttingstidspunktet. Grunnlaget for beregningen av utflyttingsskatten vil være differansen mellom innskudd på kontoen og summen av verdier på de aksjer mv og kontantbeløp som er innestående på kontoen dagen før utflyttingstidspunktet. 

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Finansdepartementet foreslår at når investeringen i verdipapirer skjer gjennom en kapitalforsikring, så skal det gjelde tilsvarende regler som for verdipapirfond.  Når utflyttingsskatten utvides til å omfatte fondskontoer, innebærer det skatt på hele gevinsten på andelen, ikke bare på aksjeandelen.

Verdiskapning flyttes ut av Norge

En effekt av den skjerpede totale beskatningen kan dessverre bli at selve verdiskapning skjer utenfor Norge. Kombinasjonen av formuesskatt, skjerpet utbytteskatt og innstramning av utflyttingsskatten, vil tappe de norske selskapene for kapital. Konsekvensen kan bli at initiativer, oppstartselskaper og utvikling av ideer i enda større grad skjer utenfor Norge, eller at utlendinger i enda større grad kommer inn på eiersiden i norsk næringsliv.

Vi ser også igjen et eksempel på at endringsforslag innenfor skatterettens område gis virkning fra selve fremleggelsen. For skattyter og næringslivet må man bare legge til grunn at endringer kan komme med umiddelbar virkning. Stadige endringer og skjerpelser i skattereglene skaper uforutsigbarhet og uklare rammer for norske skattytere.