Minoritetsaksjonærens posisjon i selskapet

Hovedregel: likhets- og flertallsprinsipp

Aksjeloven bygger på et likhetsprinsipp. Alle aksjene gir som utgangspunkt lik rett i selskapet. Dette gjelder både økonomiske rettigheter og organisatoriske rettigheter, slik som stemmerett på generalforsamlingen. Et unntak er dersom det er opprettet aksjeklasser uten stemmerett.

Hovedregelen i aksjeloven er at beslutninger på generalforsamlingen krever simpelt flertall blant de avgitte stemmer som er representert på generalforsamlingen. En aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene, eller en gruppe aksjeeiere som til sammen eier mer enn 50 % av aksjene, kan fatte beslutninger som mindretallet må respektere.

Som minoritetsaksjonær kan det likevel være nyttig å vite at generalforsamlingen i utgangspunktet anses beslutningsdyktig når minst én aksjonær møter opp. Dette innebærer at muligheten for å oppnå flertall er påvirket av hvor mange som møter til generalforsamling. Det skal ses bort fra eventuelle blanke stemmesedler og aksjer som eies av selskapet. Dersom stemmetallet står likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til, også dersom møtelederen ikke eier aksjer. Møteleder velges av generalforsamlingen etter at møteåpner har redegjort for alle stemmene i selskapet.

Flertallsprinsippet har gode grunner for seg, ved at det sikrer effektivitet i selskapets beslutningsprosedyrer. Prinsipielt sett er dette akseptabelt fordi aksjeeierne har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Hensynet til effektiv drift av selskapet vil derfor som hovedregel gå foran hensynet til minoriteten. Loven avveier imidlertid hensynet til effektivitet og minoritetsvernet opp mot ulike typer avgjørelser. Jo mer inngripende vedtak overfor aksjeeierne, jo strengere tilslutningskrav.

Krav om to tredels flertall for vedtektsendring

Vedtektsendringer kan typisk innebære endringer av selskapets grunnleggende karakter, eksempelvis ved omorganiseringer, kapitalendringer og selskapets formål. Fordi vedtektsendring kan ha vesentlige konsekvenser for aksjeeierne, oppstiller aksjeloven et strengere flertallskrav for slike beslutninger.

En beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning av minst to tredeler av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Dette skjerpede flertallskravet innebærer at minoriteten kan blokkere en vedtektsendring dersom de til sammen utgjør mer enn en tredel av de avgitte stemmer og/eller mer enn en tredel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Kvalifisert flertallskrav for endring av økonomiske rettigheter

For beslutninger som reduserer aksjeeiernes økonomiske rettigheter i selskapet, gjelder det et kvalifisert flertallskrav. For slik endring kreves det både flertall som for vedtektsendring og tilslutning fra aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Dette kvalifiserte flertallskravet gjelder blant annet for avgjørelser om endring av aksjeeiernes grunnleggende rettigheter til utbytte og til selskapets formue samt avgjørelser om samtykkebegrensninger som påvirker aksjenes omsettelighet. Også her innebærer regelen om representert aksjekapital at ellers stemmerettsløse aksjer har medbestemmelsesrett.

For denne typen avgjørelser kan minoriteten ha bestemmende innflytelse dersom de utgjør mer enn en tidel av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen, eller dersom de kan forhindre et to tredels flertall blant de avgitte stemmer.

Krav om enstemmighet for å svekke aksjeeiernes posisjon

For avgjørelser som svekker aksjeeiernes posisjon krever loven at det foreligger tilslutning fra samtlige aksjeeiere. Dette gjelder blant annet beslutninger som innebærer at aksjeeiernes forpliktelser overfor selskapet økes, at det skal innføres omsetningsbegrensninger på aksjene, endring av aksjenes innbyrdes forhold (fravikelse av likhetsprinsippet) og reduksjon av aksjeeiernes rett til utbytte ved formålsendring. Dersom beslutningen bare berører en del av aksjeeierne, kreves tilslutning fra alle berørte aksjeeiere og dessuten flertall som for vedtektsendring.

Når det gjelder avgjørelser som i såpass stor grad er egnet til å krenke aksjeeierens rettigheter, veier hensynet til den enkelte aksjonær klart mer enn hensynet til effektiv saksbehandling. I loven har dette gitt seg utslag i et krav om enstemmighet, hvilket innebærer at hver enkelt aksjonær alene kan motsette seg denne typen beslutninger.

Generelt forbud mot myndighetsmisbruk

Aksjeloven inneholder også en generalklausul i form av et forbud mot å treffe en beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Generalklausulen stiller ikke krav til oppslutning. Det innebærer at for minoritetsaksjonærer som ikke kan oppnå tilstrekkelig oppslutning, vil generalklausulen være den mest effektive beskyttelsen.

Generalklausulen rammer beslutninger i form av vedtak, når vedtaket potensielt kan føre til urimelig fordel visse aksjeeiere på bekostning av andre aksjeeiere eller selskapet.. Det er ikke et vilkår at et urimelig resultat faktisk har inntruffet. Generalklausulen kan typisk ramme beslutninger som innebærer et brudd på det aksjerettslige likhetsprinsippet, eller det grunnleggende økonomiske formålet i selskapet. Det må videre dreie seg om en forskjellsbehandling som fremstår som urimelig, og som ikke kan begrunnes saklig ut fra selskapets interesse.

Det er verdt å merke seg at selv om bestemmelsen først og fremst tar sikte på å verne minoriteten, kan bestemmelsen også tenkes anvendt i tilfeller der mindretallet misbruker sin kompetanse til å blokkere avgjørelser ved negativt flertall uten saklig grunn.

Søksmål om ugyldig beslutning

Aksjeloven hjemler en aksjeeiers rett til å reise søksmål med påstand om at generalforsamlingens beslutning er ugyldig. Det kan være fordi beslutningen er blitt til på ulovlig måte. Eksempelvis grunnet manglende innkalling til generalforsamling. Eller fordi beslutningen ellers er i strid med aksjeloven eller selskapets vedtekter. Hver enkelt aksjonær har rett til å reise slikt søksmål.

Minoriteten kan kreve gransking

Minoritetens rett til å kreve gransking av selskapets forvaltning mv. er en viktig del av aksjelovens minoritetsvern. Et forslag om gransking krever tilslutning fra minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Ulovfestet lojalitetsprinsipp supplerer lovens minoritetsvern

I tillegg til aksjelovens regler, gjelder det et lovfestet lojalitetsprinsipp som er utviklet i rettspraksis. Brudd på lojalitetsprinsippet krenker minoritetsvernet som igjen kan medføre erstatningsansvar etter aksjeloven. Et eksempel på brudd på lojalitetsprinsippet er illojal tapping av selskapet på bekostning av selskapet og minoritetsaksjonærer. 

Artikkelen ble publisert i Finansavisen, 17.februar 2024.