Batterier, sikkerhet og beredskap: Når innkjøp blir geopolitikk

Litium-ion-batterier er ikke lenger «bare» en del av elbilboomen. De understøtter viktige og kritiske samfunnsfunksjoner i alt fra mobiltelefoner og bærbar elektronikk til forsvar, romfart og medisinsk utstyr. I tillegg flytter datasentre i økende grad strømløsninger over på litium-ion, på grunn av holdbarhet og høy energitetthet. Et sentralt punkt i beredskapsarbeidet er tilgangen til alternativer når den primære løsningen ikke strekker til.

Har norske virksomheter i praksis reelle alternativer dersom kinesiske batterier utgjør en for stor risiko, sett i lys av dagens geopolitiske bilde? I dag har Kina nærmest monopol på kritiske mineraler som er nødvendige for utvikling av viktig teknologi og batterier. Samtidig er Kina ansett som en av de viktigste trusselaktørene mot Norsk kraftforsyning. Avhengighet av kinesisk teknologi gjør oss sårbare for press, etterretning og digital og fysisk sabotasje.

Når batterier blir en grunnleggende forutsetning for normal drift, blir de også en beredskapsfaktor. Batterier inngår i hele verdikjeden, fra mineraler og råmaterialer via komponenter og celleproduksjon til batteripakker i industri, maritim sektor, kjøretøy og kraftsystem. Batterier er i dag en viktig brikke i norsk kraftsystem, transport og industri.

Med krisesituasjon menes en hendelse som vesentlig truer virksomhetens evne til å levere kritiske tjenester, og som ikke kan håndteres innenfor normal drift uten ekstraordinære tiltak. Dette ble vi for alvor påminnet om under covid-19-pandemien, da sårbarhetene i de etablerte globale leverandørkjedene ble blottlagt.

I NSMs risikorapport for 2026 påpekes det at kinesisk teknologi kan utgjøre en risiko for kraftsektoren, sett i lys av det grønne skiftet bransjen står i. Videre vises det i trusselvurderingen til to tilfeller fra USA og Danmark, begge i mai 2025, der det ble funnet mistenkelige komponenter i solceller og batterier. Skjulte sendere og bakdører kan benyttes til etterretning og sabotasje. I ytterste konsekvens kan kraftforsyningen saboteres, sette samfunnet ut av spill og gjøre oss mindre motstandsdyktige i en konflikt.

De geopolitiske spenningene vi ser i dag, bidrar til en re-globalisering av verden og markedene. Situasjonsbildet gjør det tydelig at virksomheter må tenke sikkerhet i alle ledd ved anskaffelse av teknologi, særlig når man handler med selskaper fra stater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

En annen side ved fremmede staters monopol over vesentlige deler av verdikjeden er at det blir svært krevende for nye aktører å komme med konkurransedyktige alternativer. Tilnærmet monopol og mangel på konkurransedyktige alternativer samspiller dårlig med beredskapsplanlegging. Kontinuitet er vanskelig å sikre dersom man har få alternativer, og det ikke finnes noen «plan B».

Den teknologiske utviklingen vi ser i Norge i dag, fører med seg mange muligheter, men gir samtidig et økt omfang av komplekse sikkerhetsutfordringer. I kraftbransjen kan dette illustreres ved at digitalisering i kraftnettet på den ene siden øker fleksibilitet og utnyttelsen av eksisterende nett, men samtidig introduserer nye sårbarheter. Her er det europeiske «Smart Grid»-konseptet illustrerende. Smart Grid fører med seg mange fordeler. Fra et sikkerhetsperspektiv viser digitaliseringen imidlertid at utvidet kontrollplan og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon kan by på utfordringer, til tross for fordelene. Økt kompleksitet kan også bety nye sårbarheter.

Digitalsikkerhetslovgivningen tar sikte på å regulere slike forhold og krever en risikobasert tilnærming til virksomheters nettverks- og informasjonssystemer. Tar vi utgangspunkt i Smart Grid-konseptet, er det viktig å være klar over at hvert nytt system som innføres, og kommunikasjonen mellom systemene, utgjør et mulig angrepspunkt. For kraftsektoren viser rapporter at også økonomiske virkemidler er en del av trusselbildet, altså at digitaliseringen gjør kraftsektoren mer utsatt for at andre stater eller statskontrollerte selskaper bruker økonomiske virkemidler som maktmiddel.

Når krisen rammer, er det sjelden ett enkelt system som svikter alene. Det er samspillet mellom teknologi, leverandørkjeder, digital sikkerhet og beredskapsevne som avgjør om vi står støtt. Batterier er blitt en del av dette samspillet, og nettopp derfor bør de behandles som mer enn en varelinje i et innkjøpssystem.