Høyesterett avgjør gründerstrid – urimelig avtale

Bakgrunn

Christoffer Andre Jørgenvåg, Eirik Håskjold Vika og Morten Rønning ble kjent da de studerte sammen ved Høgskolen i Agder på midten av 2000-tallet. Gjennom studietiden ble de tre gode venner og skrev i 2009 masteroppgaven sammen. I oktober samme år etablerte de Red Rock Solutions AS.

Vidar Hansen, Daniel Mattias Josefsson og Bjørn Mossestad, som jobbet sammen i en annen virksomhet, dannet i 2011/2012 selskapet Red Rock Marine AS, hvor Jørgenvåg også ble med på eiersiden. Alle seks hadde sitt fulltidsarbeid i de to Red Rock-selskapene, og de delte en felles gründerånd med det som det fører med seg av lange arbeidsdager, lav lønn og ingen økonomisk kompensasjon for tapte kvelder, helger og ferier.

Aksjeselskapet Red Rock AS (heretter Red Rock) ble etablert av de seks i november 2014. Jørgenvåg og Hansen satte som vilkår å eie over halvparten av aksjene i det nye morselskapet. Det de seks partene særlig gikk inn med som egenkapital, var aksjene til de to tidligere selskapene, og egen arbeidsinnsats i årene som hadde vært. All aktivitet/omsetning fortsatte som tidligere i de to datterselskapene. Selskapets virksomhet med hovedkontor i Kristiansand var fokusert på utstyr og løsninger for løfting og håndtering av utstyr i offshorevirksomhet. Alle gründerne eide sine aksjer i heleide holdingselskaper.

Bakgrunn for tvisten

Tvisten startet med en kjøpsavtale inngått i 2017, hvor to grupper av aksjonærer, kjøperne og selgerne, ble enige om et salg av aksjer i Red Rock AS.

Kjøperne, representert av Jørgenvåg Holding AS og VSD Holding AS, skulle kjøpe aksjene fra selgerne, som inkluderte Kardus Holding AS, Vika Digital AS, Morten Rønning Holding AS og Alette Holding AS. Aksjene som skulle overdras utgjorde samlet 45,5 prosent av aksjene i selskapet. Kjøpesummen for aksjene var satt til 40 950 000 kroner.

Økonomiske utfordringer og selgerkreditt

Kjøperne klarte ikke å skaffe den nødvendige finansieringen for å betale kjøpesummen innen den avtalte fristen.

For å løse dette ble partene enige om en selgerkreditt, som i praksis var et lån fra selgerne til kjøperne. Dette betydde at selgerne ga kjøperne tid til å betale, men med en avtalt rente på 4 prosent.

Oppgjørsavtalen og reduksjon av kjøpesummen

I juni 2021, etter flere utsettelser, ble det inngått en ny avtale, kalt oppgjørsavtalen. Denne avtalen reduserte kjøpesummen betydelig, fra 40 950 000 kroner til 12 285 000 kroner.

Samtidig forhandling og avtaleinngåelse om salg til mye høyere pris

Kjøperne hadde parallelt med forhandlingene om å redusere kjøpesummen forhandlinger med det amerikanske selskapet Ocean Infinity om at dette selskapet skulle erverve en betydelig eierandel til en mye høyere prising av selskapet enn det som ble lagt til grunn i oppgjørsavtalen.

Forhandlingene mellom eierne av selskapet og Ocean Infinity foregikk samtidig med forhandlingene mellom kjøperne og selgerne. Kjøperne mottok bistand fra finansielle og juridiske rådgivere, mens selgerne ikke var involvert i disse forhandlingene og heller ikke ble orientert om innholdet i forhandlingene.

Aksjekjøpsavtalen med Ocean Infinity ble inngått den 8. oktober 2021. Kjøpesummen for alle aksjene ble fastsatt til 180 millioner kroner, fordelt på et kontantbeløp på 105 millioner kroner og en selgerkreditt på 75 millioner kroner. Selgerkreditten skulle konverteres til aksjer i Ocean Infinity.

Krav om tilsidesettelse av oppgjørsavtalen – avtalelovens § 36

Selgerne mente at kjøperne hadde opptrådt illojalt og holdt tilbake informasjon, og at selgerne hadde et restkrav på kjøpesummen for aksjene slik det opprinnelig ble avtalt i 2017, med henvisning til avtalelovens § 36 som gir domstolene hjemmel til å sette en kontrakt helt eller delvis til side «for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende».

Høyesteretts vurdering

Høyesterett måtte vurdere om oppgjørsavtalen skulle settes til side på grunn av urimelighet. Domstolen la vekt på flere faktorer:

Informasjonsasymmetri: Kjøperne hadde mer informasjon om selskapets verdi enn selgerne, noe som skapte en ubalanse i forhandlingene.

Lojalitetsplikt: Kjøperne hadde en plikt til å være åpne og ærlige overfor selgerne, spesielt siden de hadde en felles historie som gründere av selskapet.

Urimelighet i avtalen: Oppgjørsavtalen ble ansett som urimelig, da den reduserte kjøpesummen med 70 prosent uten at selgerne hadde fått tilstrekkelig informasjon til å vurdere om dette var rettferdig.

Konklusjon

Høyesterett konkluderte med at oppgjørsavtalen skulle settes til side i sin helhet. Dette betyr at selgerne har krav på å få betalt den opprinnelige kjøpesummen på 40 950 000 kroner, med fradrag for det de allerede har mottatt. I tillegg kommer avtalte renter.

Betydningen av dommen

Dommen har betydning for hvordan avtaler mellom profesjonelle parter vurderes i norsk rett.

Den understreker viktigheten av åpenhet og lojalitet i forhandlinger, spesielt når det er en ubalanse i informasjon mellom partene.

Artikkelen har også vært publisert i Finansavisen.