Hva betyr EUs AI Act for norske selskap?

Ny lov kommer i 2026

Norge vil få egen KI-lov etter sommeren 2026. Når ny lov trer i kraft, vil EUs AI Act også gjelde i Norge.

Det betyr mange nye krav til leverandører av KI-systemer. 

Alle som tar i bruk KI-verktøy i egen virksomhet, blir med ny lov pålagt nye krav. Et eksempel er et selskap som lar ansatte bruke Copilot fra Microsoft for å bli mer effektive.

Hva må brukere av KI-verktøy gjøre i dag?

Først bør selskapet skaffe seg oversikt over hvilke KI-verktøy de ansatte bruker.

I dag gjelder personvernkrav. Hver virksomhet må påse at egne KI-verktøy brukes i henhold til GDPR og uten at forretningshemmeligheter deles med uvedkommede.

Dette betyr at alle selskap i dag bør ha egne rutiner som gjøres kjent for alle ansatte. Gi også opplæring i hvilke KI-verktøy som kan brukes, og hvordan de skal brukes.

Hva må brukere av KI-verktøy gjøre for å forberede seg på ny KI-lov?

Ny lov ligner på en produktansvarslov. Hver KI-bruker må først klassifisere hvert KI-system.

Klassifisering av systemets risiko får betydning for brukers forpliktelser: 

• Noen KI-verktøy vil bli forbudt å bruke. Unngå f.eks. KI-systemer for følelsesgjenkjenning brukt på ansatte. Det vil ikke være lov å ha et KI-verktøy som kan varsle sjefen hvis en ansatt er sint eller lei seg på jobb.
• De fleste kravene gjelder KI-systemer med høy risiko. Eksempler er KI-verktøy som overvåker og evaluerer ansattes prestasjoner og atferd, analyserer jobbsøknader, evaluere kandidater eller tar beslutninger om forfremmelser, oppsigelser eller andre arbeidsvilkår.
• Dersom risikoen bare anses begrenset, er det viktig med åpenhet. Informer derfor om bruk av KI på arbeidsplassen.

 

Bruker må oppfylle flere krav til høyrisiko KI-system.

AI Act oppstiller åtte nye krav til selskap som tar i bruk et KI-system.

Stikkord er menneskelig tilsyn, konsekvensvurdering, nødvendig opplæring, datastyring, loggføring, dokumentasjon, risikohåndtering og rapportering.

Tips - følg veiledning

Det kommer stadig nye veiledere og retningslinjer som forklarer de nye kravene:

• Nettstedet The EU Artificial Intelligence Act - Up-to-date developments and analyses of the EU AI Act gir en god oversikt over nyheter om AI Act.
• Av våre naboland har Danmark kommet lengst med å lage retningslinjer og standarder. Dansk Industri har lagt ut flere veiledere på Få juridisk hjælp til AI - DI, f.eks. om krav til opplæring av egne medarbeidere og samspill mellom GDPR og AI Act.
• Veilederen KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide er skrevet av en norsk ekspertgruppe for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter.

 

Gebyret for å bryte AI Act kan bli høyere enn etter GDPR og vil gi omdømmetap. Det er derfor viktig å overholde kravene som kommer.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.