Hvordan skal TikTok sjekke barnas alder?

Regjeringen har sendt ut forslag om å innføre en strengere aldersgrense for bruk av sosiale medier. Lovforslaget innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år for å kunne bruke slike plattformer. Ansvaret for å håndheve aldersgrensen flyttes over fra foreldrene til teknologiselskapene ved innføringen av et krav om effektiv aldersverifisering. Eventuelle brudd vil kunne sanksjoneres, men problemet er at systemer for sikker aldersverifisering ikke finnes.

Flertallet av barn oppretter bruker før de fyller 13 år

I dag regulerer personopplysningsloven hvem som har lov til å opprette personlige brukerkontoer på sosiale medier. Barn over 13 år kan selv samtykke til at plattformene behandler deres personopplysninger, mens foreldrene må samtykke for yngre barn. De fleste sosiale medier opererer også med egne aldersgrenser på 13 år, men statistikken viser at flertallet av barn likevel får egen bruker på slike tjenester før de fyller 13. Dette skjer fordi dagens løsninger lar barna oppgi egen alder, uten noen form for kontroll.

Krav om effektiv aldersverifisering – men hvordan?

Regjeringen vil at det ikke lenger skal være tilstrekkelig at brukeren selv oppgir sin egen alder. Plattformene må derfor ta i bruk teknologi som kan gi rimelig sikkerhet for at brukeren faktisk er over 15 år. Ideen er god, men utfordringen er at det i dag ikke finnes måter å verifisere alder på uten at brukeren samtidig gir plattformen en rekke andre personopplysninger. Dette er problematisk både fordi plattformene vanskelig kan garantere brukerens anonymitet, men også fordi plattformene vil samle inn opplysninger stikk i strid med personvernreglenes prinsipper om formålsbegrensning og dataminimering. Eksisterende løsninger, slik som BankID og MinID, er heller ikke tilgjengelig for alle.  

Det jobbes nå i EU med å utvikle bedre kontrollsystemer. En egen aldersverifisering er under utprøving, blant annet som en del av de nye europeiske digitale lommebøkene. Dette ventes tidligst klart mot slutten av 2026. Inntil dette eventuelt er på plass, må plattformene selv finne løsninger som ikke samler mer data enn nødvendig.

Beskyttelse av barn i EUs Digital Services Act

Samtidig er en ny lov om digitale tjenester, basert på EUs Digital Services Act (DSA), på vei inn i norsk rett. Denne loven gjelder for alle store plattformer og skal blant annet beskytte mindreårige mot uønsket reklame og usunne designvalg. DSA gir ingen regler om aldersgrense for bruk, men oppstiller strenge regler for plattformer som vet at brukeren er under 18 år. Innføringen av aldersgrenser og effektiv aldersverifisering, vil dermed kunne sikre en effektiv gjennomføring av disse kravene og sikre tryggere forhold for barn på nett.

Hva nå?

Lovforslaget om absolutt aldersgrense på 15 år er foreløpig sendt på høring, og det er kommet inn over 8000 høringssvar. Mange er positive, men det er også reist kritiske spørsmål, blant annet om forslaget er i strid med EØS-retten og om hvordan en norsk lov skal kunne håndheves mot store, internasjonale selskaper. Det er også påpekt at det kan være lett å omgå forbudet med for eksempel VPN-tjenester.

Det er ikke satt en dato for når det endelige lovforslaget skal foreligge, og inntil videre håper nok regjeringen på at gode løsninger for aldersverifisering skal komme på plass før loven trer i kraft.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.