Innkjøpssamarbeid: Muligheter og fallgruver for næringslivet

Hva er innkjøpssamarbeid?

Innkjøpssamarbeid innebærer at to eller flere bedrifter går sammen for å forhandle om eller kjøpe inn varer eller tjenester. Dette kan skje gjennom ulike strukturer, som bransjeforeninger, felleseide selskaper, innkjøpssammenslutninger, samvirkeforetak, formelle samarbeidsavtaler eller løsere samarbeid hvor en representant forhandler (og ev. inngår avtaler) på vegne av flere bedrifter.

Innkjøpssamarbeid kan gi stordriftsfordeler, redusere kostnader og styrke forhandlingsposisjonen overfor leverandører. I tillegg kan innkjøpssamarbeid føre til at hver bedrift bruker mindre ressurser på forhandlinger og avtaleinngåelser. Dette kan igjen komme forbrukerne til gode i form av lavere priser.

Likevel er det avgjørende å forstå de juridiske rammene for å unngå brudd på konkurransereglene. Denne artikkelen gir en oversikt over hva som er tillatt og hva som kan være problematisk når det gjelder innkjøpssamarbeid.

Når er et innkjøpssamarbeid lovlig?

I motsetning til samarbeid om salg, som normalt vil være i strid med konkurranseloven, er innkjøpssamarbeid normalt tillatt. Det er også ganske vanlig. Det skyldes at innkjøpssamarbeid ofte styrker konkurransen og/eller kan gi effektivitetsgevinster som kommer sluttkundene til gode. Det kan imidlertid være forhold ved et konkret samarbeid som gjør at det likevel er ulovlig. Man må derfor være oppmerksom på disse fallgruvene.

Innkjøpssamarbeid må skilles fra kjøperkarteller, der konkurrenter koordinerer sin individuelle opptreden i innkjøpsmarkedet uten at dette gjøres kjent for leverandørene. Man blir for eksempel i hemmelighet enige om en øvre grense for hva man vil betale. Kjøperkarteller anses normalt for å ha konkurransebegrensende formål og er ulovlige. Innkjøpssamarbeid er derimot bare ulovlige hvis de har konkurransebegrensende virkninger.

For å vurdere om et innkjøpssamarbeid begrenser konkurransen og er ulovlig bør man særlig være obs på følgende risikomomenter:

Innkjøpssamarbeid mellom konkurrenter: Sannsynligheten for at et innkjøpssamarbeid virker konkurransebegrensende, og dermed er ulovlig, øker dersom samarbeidspartene er konkurrenter i utsalgsmarkedet.

Høy samlet markedsandel: Sannsynligheten for at et innkjøpssamarbeid virker konkurransebegrensende øker hvis samarbeidspartene sammen har en høy markedsandel i innkjøps- og/eller utsalgsmarkedet. Det sentrale er om samarbeidet gir deltakerne markedsmakt og en dominerende stilling. Også markedsandelene til hhv. leverandører og konkurrenter, samt antallet leverandører er relevant i vurderingen, fordi dette påvirker om samarbeidspartene har markedsmakt. EU-kommisjonen har lagt til grunn at innkjøpssamarbeid med en samlet markedsandel på under 15 % i hvert av markedene, som regel vil være lovlige. Samarbeid med høyere markedsandeler må vurderes konkret.

Hvis partene i innkjøpssamarbeidet samlet har betydelig markedsmakt i innkjøpsmarkedet, kan det resultere i så lave priser at leverandørene ikke kan investere i utvikling av nye produkter eller forbedringer. Svekket innovasjon vil over tid gi svekket konkurranse og dårligere utvalg for kundene.

Hvis partene i et innkjøpssamarbeid har betydelig markedsmakt i utsalgsmarkedet, reduseres sannsynligheten for at de lavere innkjøpsprisene gir seg utslag i lavere priser for sluttkundene.

Felles kostnadsbase: Når konkurrenter samarbeider om innkjøp, kan det føre til en uformell koordinering av priser i utsalgsmarkedet, særlig når de innkjøpene det samarbeides om utgjør en betydelig del av kostnadsbasen. Hvis innkjøpssamarbeidet dekker en stor andel av de variable kostnadene, kan dette redusere konkurransepresset mellom partene på utsalgsmarkedet. For eksempel, hvis to supermarkedkjeder samarbeider om innkjøp av varer som utgjør 80 % av deres variable kostnader, kan dette føre til at de har lignende kostnadsstrukturer. Dette kan igjen gjøre det lettere for dem å forutsi hverandres prissetting og redusere insentivet til å konkurrere aggressivt på pris. Risikoen for dette øker med partenes markedsandel i utsalgsmarkedet, fordi en stor andel av markedet da vil ha felles kostnadsstruktur.

Sterk lojalitet til innkjøpssamarbeidet: Risikoen for konkurranseskade øker hvis medlemmene er forpliktet eller har insentiver til å foreta alle eller en stor andel av sine innkjøp gjennom innkjøpssamarbeidet.

Eksklusivitet: Hvis innkjøpssamarbeidet gir deltakerne en så sterk forhandlingsposisjon at det hindrer andre konkurrenter fra å få tilgang til viktige leverandører eller ressurser, kan dette skade konkurransen. Dette kan skje hvis samarbeidet ikke er åpent for alle. Videre kan det være problematisk hvis samarbeidet resulterer i eksklusivitetsavtaler med leverandører, som hindrer andre fra å kjøpe de samme produktene eller til samme pris. I sistnevnte tilfelle er det imidlertid først og fremst selve avtalen med leverandøren som blir ulovlig.

Sørg for en evaluering av et mulig samarbeid

For å sikre at innkjøpssamarbeid er lovlig, bør bedrifter gjennomføre en grundig vurdering av samarbeidet før det igangsettes. Dette inkluderer å analysere markedet og vurdere samarbeidsavtalens innhold og formål, for å sikre at samarbeidet ikke har konkurransebegrensende virkninger. Det er også viktig at samarbeidet ikke er skjult, slik at leverandørene vet at de forhandler med en gruppe kjøpere.

Gjennom å forstå og følge de juridiske retningslinjene kan bedrifter dra nytte av innkjøpssamarbeid og samtidig bidra til et sunt og konkurransedyktig marked. Dette krever en bevisst tilnærming og ofte juridisk rådgivning for å sikre at alle aspekter av samarbeidet er i tråd med gjeldende lover og regler.

Artikkelen har også vært publisert i Finansavisen.