Lite skattenytt i statsbudsjettet

Ingen oppmykning for næringslivet

Forslaget til statsbudsjett inneholdt ingen oppmykning av formuesskatten. Det ble foreslått en endring som innebærer en stopp i den såkalte borettslagsmodellen med virkning fra fremleggelsen av forslaget, dvs 15. oktober. Det er imidlertid her viktige overgangsregler man må være klar over.

Det var minimale justeringer i enkelte satser og bunnfradrag, men det generelle skattenivået for næringslivet og nivået på eierbeskatningen er i det alt vesentlige videreført. Det foreslås heller ingen endringer i utflyttingsskatten. For enkelte kan en emigrasjon bli dyrere fordi det foreslås å endre en bestemmelse i skatteloven som vil medføre at skattyter ved utflytting kan risikere å betale formuesskatt ytterligere ett år. Etter gjeldende regler vil en skattyter etter skatteloven bli definert som bosatt i tre år etter faktisk utflytting dersom skattyter har bodd i Norge mer enn 10 år. Formuesskatten forutsetter at skattyter er bosatt i Norge 1. januar i skattefastsettingsåret. Skatteklagenemnda har lagt til grunn at dette innebærer at det ikke skal betales formuesskatt for siste år i karensperioden på 3 år. Dette foreslås endret slik at det også for siste året må betales formuesskatt dersom skatteavtalen ikke har andre regler.

Endringer i innbetalt kapital

Regjeringen foreslår imidlertid omfattende endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital. Dagens regelverk har lenge vært kritisert for å være komplisert og administrativt krevende, både for skattyter og Skatteetaten. Slik sett er endringsforslaget overmodent.

Etter dagens regler er skattemessig innbetalt kapital en skatteposisjon som ikke følger aksjonæren, men den enkelte aksjen. Dette prinsippet er også omtalt som aksje-for-aksjeprinsippet. Rettslig sett er regelen et resultat av domstolspraksis tilbake til 1950-tallet. Regelen kan innebære at innbetalt kapital som tidligere aksjonær har foretatt, kan deles ut til personer som senere kjøper aksjene personlig. En privat investor som kjøper en aksje med en innbetalt kapital, kan dermed i utgangspunktet ta disse pengene ut skattefritt fordi skatteposisjonen følger aksjen. Dette er blant annet noe av problemstillingen i saken som verserer for Borgarting lagmannsrett mellom staten og Petter Stordalen.

Regelen skaper store dokumentasjonsproblemer. Både på skattytersiden og i Skatteetaten kan det være vanskelig å gå tilbake i tid for å avklare hva som historisk har vært innbetalt kapital på aksjen.

Regelen kan også gi insentiver til skattetilpasninger, og en har ført til en rekke tvister hvor skattemyndighetene anfører at skattyter ikke har foretatt et kjøp av forretningsmessige grunner, men for å overta nettopp denne skatteposisjonen.

Endringsforslaget

Dagens skatteregler bygger på prinsippet om at verdier som er skapt i selskapet skal skattlegges som utbytte eller gevinst for personlig aksjonær ved utdelinger eller realisasjon. Tilbakebetaling av innbetalt kapital er etter gjeldende regler skattefri, men skal redusere inngangsverdien på aksjen. Dette krever samordning av skatteposisjonene innbetalt kapital og inngangsverdi for å sikre korrekt skattlegging.

For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden vil skatteposisjonen ikke ha betydning fordi utbytter og gevinster i utgangspunktet er skattefrie. Skatteposisjonen innbetalt kapital vil derfor kun være aktuell for private aksjonærer.

Regjeringen sender to løsningsforslag på høring.

Alternativ 1 – begrensning oppad til inngangsverdien

Aksje-for-aksjeprinsippet beholdes, men skattefri tilbakebetaling begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Hvis innbetalt kapital på aksjen er 100 og aksjonæren betaler 10 ved kjøp, vil en tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses til 10. Det vil da ikke være mulig å få tilbakebetalt mer enn investert kapital skattefritt, men siden aksje-for-aksjeprinsippet beholdes, vil dette alternativet gi mindre forenklinger og beskjedne administrative lettelser. Forslaget vil innebære at man fremdeles må ha kontroll på aksjens innbetalte kapital.

Alternativ 2 – skattefrihet inntil inngangsverdien, uavhengig av innbetalt kapital

Etter dette alternativet vil all utdeling inntil aksjonærens inngangsverdi være skattefri uavhengig av hva som er skattemessig innbetalt på aksjen. Skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles som skatteposisjon. Hvis aksjonæren kjøper en aksje for 100 og innbetalt kapital etter dagens regler ville være 10 kan aksjonæren etter alternativ 2 ta ut 100 skattefritt.

Begge alternativene vil innebære at aksjonærens inngangsverdi vil være en absolutt begrensning for hva som kan deles ut skattefritt. Den skattefrie delen av utdelingen vil redusere inngangsverdien på aksjene etter samme mønster som dagens regler.

Endringer fra 2027

Endringene forslås å gjelde fra 2027 uten overgangsregler. Eiere som i dag har stor innbetalt skattemessig kapital bør vurdere en gjennomgang for å kartlegge sine skatteposisjoner før den tid. Dersom inngangsverdien er lav, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en tilbakebetaling før endringene vedtas.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.