Spiller batteriene på lag når krisen rammer?

Litiumbatterier er ikke bare en del av elbil-boomen. Batteriene brukes i bærbar elektronikk, i forsvars- og aerospace-sektoren og i medisinsk utstyr. Batteriene sørger også for stabil strømforsyning til datasentre – særlig for i forbindelse med KI. Økt bruk av batterier i strømforsyningen understøtter det grønne skiftet, og bidrar til stabilisering og økt kapasitet i kraftnettet. I Norge benyttes batteriene i kollektivtrafikken i både elektriske busser og ferger. Viktige kraftanlegg skal være utstyrt med nødstrøm i form av batterier, og batterier er i ferd med å bli en del av egenberedskapen. Litiumbatterier understøtter flere kritiske samfunnsfunksjoner – og det finnes per i dag ingen jevngod erstatter. Kort sagt: Vi tenger disse batteriene.

Samtidig er Norge og Europa i stor grad avhengig av Kina for tilgang til moderne batterier. Kina er den klart dominerende aktøren på det globale markedet når det kommer til foredling av råmaterialer og produksjon av komponenter og battericeller. Avhengigheten til Kina når det kommer til utvikling, vedlikehold og modernisering av kraftinfrastrukturen og fornybar energiteknologi, kan forsterke Kinas mulighet til å utøve påvirkning og tvang, heter det i en nylig rapport fra FFI.

Bruk av kinesisk teknologi har også en side til risikoen for at norske interesser rammes av kinesisk etterretning og digital eller fysisk sabotasje. Gjennom langsiktig innsamling av informasjon og markedsmessig posisjonering, oppnås strategiske fordeler og tilganger som kan utnyttes i en angrepssituasjon. I USA har udokumentert kommunikasjonsutstyr blitt oppdager i kinesisk solcelleteknologi og batterier, og i Danmark er det gjort funn av mistenkelige kinesiske komponenter i energiforsyningsnettet.  Både nasjonal kraftforsyning og transport er utpekt som grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Bortfall av slike funksjoner vil kunne sette samfunnet ut av spill. Skjulte sendere og bakdører kan i ytterste konsekvens benyttes til sabotering av kraftforsyningen og gjøre oss mindre motstandsdyktige i en konflikt. Når litiumbatterier i økende grad innlemmes i kritiske sektorer må vi spørre – hvilke regler har vi på plass som sikrer at batteriene spiller på lag når krisen rammer?

I norsk rett har vi flere lover som stiller krav til forebyggende sikkerhetsarbeid, som sikkerhetsloven, digitalsikkerhetsloven og kraftberedskapsforskriften. For å kunne oppnå en effektiv og målrettet operasjonalisering av regelverket, er det imidlertid nødvendig å kjenne det til enhver tid gjeldende trusselbildet. De geopolitiske spenningene vi ser i dag, bidrar til en re-globalisering av verden og markedene. Situasjonsbildet gjør det tydelig at virksomheter må tenke sikkerhet i alle ledd. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men innebærer også et økt omfang av komplekse sikkerhetsutfordringer. Digitalisering og avhengighet av elektronisk kommunikasjon skaper en utvidet angrepsflate som kan utnyttes av trusselaktører.

Kinas dominans innen batterisektoren stiller norsk regelverk på prøve. Det finnes flere eksempler på at kravene i kraftberedskapsforskriften kan være utfordrende å overholde i praksis, herunder bestemmelser om informasjonssikkerhet og krav til at leveranser skal komme fra land som er medlem av EU, EFTA eller NATO. Ifølge Nasjonal sikkerhetsstrategi, skal norske myndigheter tydeliggjøre hvor risikoen er for høy når det kommer til samhandling med Kina, i nær dialog med næringslivet, kommunene og kunnskapssektoren. Ved bruk av kinesiske batterier til understøtting av grunnleggende nasjonale funksjoner og samfunnsviktige tjenester, må norske offentlige og private aktører samarbeide med hverandre om med våre allierte om kartlegging av risiko og om å lage gode forholdregler.  

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.