Vann- og avløpskostnader i hyttekommuner

Lovregulering av vann- og avløpsanlegg

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg har bestemmelser som regulerer vann- og avløpsanlegg i kommuner. Dette er en lov som mange kommuner praktiserer ulikt. Loven gjelder både for vann- og avløpsanlegg som eies 100 % av kommuner, men også for private selskaper der en kommune eier mer enn 50 % av selskapet. Dette innebærer at avløpsselskaper organisert som private aksjeselskaper, anses som offentlige, og omfattes av lovens bestemmelser. Dette betyr igjen at vedtak eller beslutninger som treffes av slike delvis private selskaper, i realiteten er forvaltningsbestemmelser.

Rent praktisk kan imidlertid dette skape problemer ved at loven retter seg til kommuner, mens slike delvis private selskaper ofte gjemmer seg bak kommunale vedtak, noe som lett uthuler klageregler og muligheten for å få behandlet klager.

Et utslag av lovens bestemmelser er også at alle nye vann- og avløpsanlegg som ikke anses som mindre, skal være kommunale anlegg. Hvor grensen går for mindre anlegg, bestemmes langt på vei av den enkelte kommune.

Gebyrets størrelse

Loven inneholder bestemmelser om hva slike selskap eller kommuner kan kreve i vann- og avløpsgebyrer. Hovedregelen i loven er at gebyrene skal være engangsgebyr for tilknytning, og ellers årlige gebyr.

Rammen for gebyrene er fastsatt i forurensingsforskriften av 01.06.2004. Etter denne forskriften skal gebyrer fastsettes på grunnlag av og ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren.

Delvis private vann- og avløpsselskaper

Enkelte kommuner (gjerne hyttekommuner) har valgt å benytte selskaper som eies med 51 % av kommuner, og 49 % av private, som eier og driver av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slike private aksjonærer er gjerne grunneiere som kan ha egeninteresse i å utvide vann- og avløpsanleggene for å få mulighet til å bygge ut flere hyttetomter for salg.  

Slike mekanismer skaper en interessekonflikt mellom eksisterende brukere av vann- og avløpsanlegget som er interessert i rimelige vann- og kloakkavgifter, og eierne som ønsker nye investeringer for å fremme utbygging av egne tomter. Da hytteeierne ikke har stemmerett i hyttekommunene, kan dette få den konsekvens at hytteeiere med fungerende vann- og avløpsanlegg, er med på å finansiere utbygging av nye tomteområder for de private aksjonærene i vann- og avløpsselskapet. I hyttekommuner vil de færreste abonnenter ha ønsker om denne form for utvikling.  

Ved å benytte slike anlegg som delvis er eid privat, bidrar kommunen til verdiøkning av tomter som tilhører aksjonærer i det delvis kommunale selskapet, uten å belaste aksjonærene med kostnader som disse ellers skulle dekket etter plan- og bygningsloven og forurensingsloven. Aksjonærene oppnår da en betydelig gevinst på bekostning av alminnelige brukere av VA- anleggene i kommunen.  Denne virkningen forsterkes ved at kommuner i liten grad skriver ut vann- og avløpsavgifter på ubebygde tomter, slik at belastningen ved utbygging i stor grad legges på eksisterende abonnenter.

Kommunens interesse for utbygging, og de potensielle interessemotsetningene mellom abonnentene og aksjonærene i slike saker, er nokså åpenbar.

Klagemuligheter

De aktuelle selskapene har etter loven rett til å innkreve vann- og avløpsgebyrer fastsatt etter forurensingsforskriften. Generelle vedtak som eksempelvis gebyrreglene, som treffes av kommunene, kan påklages til Statsforvalteren.

Enkeltvedtak i kommunene og i de nevnte selskapene må følge kommunale klageregler, gjerne til en kommunal nemnd.

Generelle vedtak som treffes av slike delvis private selskaper kan imidlertid ikke påklages, selv om disse etter loven er kommunale. Dette er lagt til grunn av Kommunal- og distriktsdepartementet i en uttalelse av 21.11.2024 til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Dette spørsmålet er bragt inn for Sivilombudet av noen hytteeiere, og vil sannsynligvis bli klarlagt av Ombudet.

Gebyr

Etter lovens § 4 og etter forurensingsforskriften § 16-1 betales årlig gebyr og tilknytningsgebyr for levering av vann- og avløpstjenester. Det er lett å se at det i hyttekommuner kan være betydelig interessemotsetning mellom hytteeiere som ønsker et rimelig årlig gebyr, og grunneiere og eiere av selskapet som vil tjene på ytterligere utbygging av vann- og avløpsanlegget for nye tomteområder.

Loven og forskriften fastslår at tilknytningsgebyret er et engangsgebyr.

Det kan likevel kreves tilleggsgebyr ved tilbygg eller påbygg på eiendommen. Kreative kommuner har forsøkt å utvide denne bestemmelsen ved å kreve nytt gebyr ved seksjonering av en eiendom, og ved kommunal delovertakelse av private vann- og avløpsselskaper. Det første er avvist av domstolen, mens det siste er fremdeles omtvistet.

I et aktuelt tilfelle har det kommunale selskapet som er delvis privat eid, krevet ny tilknytningsavgift av eksisterende abonnenter etter at kommunen overtok 51 % av aksjene i et etablert vann- og avløpsselskap. Da tilknytningsavgiften er kr.100-200.000, er dette nokså store beløp for den enkelte som allerede hadde betalt tilknytningsavgift til selskapet, før kommunen overtok 51 % av aksjene. Man må kunne stille spørsmål om slike krav er i samsvar med loven.

Innkrevingspraksis

Det følger av lovens § 6 at forfalt krav på årsavgift og engangsgebyr for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. De delvis private selskapene som loven omfatter, kan derfor velge å true med utlegg og tvangssalg av hytter for å løse tvisten om det er grunnlag for å kreve tilknytningsavgift to ganger ved kommunal overtakelse av 51 % av aksjene i private selskaper.

Det samme gjelder ved uenighet om de årlige gebyrene.

En rekke hytteeiere har derfor måttet betale engangsgebyr to ganger som en konsekvens av slike «trusler». Noen hytteeiere har imidlertid valgt å forholde seg til loven, og nektet å betale gebyret to ganger.

Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum har nå også avvist en sak vedrørende selskapets/kommunens bruk av lovens bestemmelse om tvangsgrunnlag, og henvist kravet om tilknytningsavgift til de alminnelige domstolene før det kan tas utlegg.

For å få en avklaring på disse spørsmålene må man avvente å se om selskapet ønsker å reise søksmål for domstolene, eller heller velger å avskrive kravene overfor de aktuelle grunneierne.

Det må påregnes at hytteeiere som har valgt å betale tilknytningsgebyr to ganger, vil kreve å få igjen de beløp som er krevet og betalt hvis kravene mot de aktuelle grunneierne bortfaller.  

Veien videre 

Det synes nokså klart at løsningen med delvis private vann- og avløpsselskaper er en uheldig og kronglete konstruksjon som åpner for interessekonflikter mellom eierne og abonnentene. Den beste veien videre synes å være at kommunen selv eier og driver kommunale vann- og avløpsselskaper. Dette fremstår også som den åpenbart mest fordelaktige løsningen for kommunene ved finansiering av fremtidige prosjekter.

Et rent eierforhold fjerner også grunnlaget for antagelser om at enkelte grunneiere tilføres fordeler som betales av abonnentene for øvrig.

Det synes også klart at kommunene bør være forsiktige med å belaste eksisterende abonnenter med kostnader som primært er av betydning for kommuners og grunneieres mulighet til å etablere nye utbyggingsprosjekter.

Artikkelen er publisert i Finansavisen.