Riktig eiendomsskatt?

Hva er eiendomsskatten?

Eiendomsskatten er en kommunal skatt på fast eiendom. Kommunen velger selv å vedta den, og kan selv velge en sats som i dag ligger mellom 2 og 7 promille.

Regjeringen uttrykte i Jeløya-plattformen et ønske om å redusere eiendomsskatten, og ved fremleggelsen av statsbudsjettet i fjor høst ble det kjent hvordan dette skal gjøres. For det første reduseres satsen kommunen maksimalt kan ilegge fra syv til fem promille fra og med 2020. For det andre skal all bolig- og fritidseiendom ilegges en obligatorisk reduksjonsfaktor på eiendomsskattetakstene på 30 pst.

Regjeringen hadde opprinnelig et ønske om en tredje innstramming i eiendomsskatten. I Prop. 1 LS (2018-2019) foreslo regjeringen å fjerne muligheten for å taksere lokalt ved å gjøre bruk av skatteetatens formuesgrunnlag obligatorisk ved verdsettelsen av boligeiendommer fra 2020. I Innst. 2 S (2018-2019) ble imidlertid dette forslaget lagt på is, idet flertallet vedtok at kommunene fremdeles skulle kunne velge å taksere selv.

I et forsøk på å kompensere for regjeringens ønske om innstramming, har flere kommuner valgt å taksere eiendommer lokalt, istedenfor å bruke skatteetatens formuesverdier for å beregne boligens verdi. Selv om det ved lokal taksering påløper store kostnader, gir det netto økte inntekter for kommunen. Løsningen med å bruke skatteetatens formuesverdier er gratis, men siden det i mange tilfeller fører til reduserte inntekter for kommunen, har mange kommuner landet på lokal (re)taksering.

For kommuner som allerede har basert verdsettelse på taksering, oppstiller eigedomsskattelova strenge vilkår for retaksering. Som hovedregel skjer taksering bare hvert tiende år. En retaksering i løpet av denne perioden krever særlig hjemmel. Eigedomsskattelova oppstiller et snevert unntak bare der det foreligger «særlege tilhøve». Et ønske om økte inntekter til kommunene er ikke grunn god nok.

I inneværende år er det 73 kommuner som lovlig kan retaksere fordi det er gått ti år eller mer siden forrige taksering. I tillegg er det 72 kommuner som bruker skatteetatens formuesverdier, og som derfor kan velge å foreta lokal taksering. Vi ser ikke bort ifra at flere av disse nå ønsker å foreta retaksering. Det er derfor viktig å være klar over hva som er en rettmessig retaksering og hvilke klagemuligheter man eventuelt har.

Retsmessig retaksering og klagemuligheter på eiendomsskatt

Som hovedregel skal eiendomsskatten være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Vedtaket kan påklages, og fristen er 6 uker fra dagen da eiendomsskatteseddelen ble utsendt eller fra datoen det er kunngjort at eiendomsskattelisten er lagt ut i kommunen.

Takstgrunnlagene kan også påklages. Der kommunen har sørget for verdsetting av eiendommene gjennom egen taksering, kan takstvedtaket påklages hvert år, med mindre det er klaget over samme grunnlag tidligere. Klagen kan knytte seg til en rekke forhold, herunder at boligen er taksert høyere enn tilsvarende boliger. Det kan dreie seg om feil i faktagrunnlaget ved takseringen, feil metode brukt ved utmåling av taksten eller rene tastefeil i vedtaket som har ført til feil takst. Det må klages i forbindelse med utskriving av eiendomsskatten. Fristen er også her 6 uker.

Dersom det er skatteetatens formuesgrunnlag som er brukt for å verdsette eiendommen, er det ikke kommunen som er riktig mottaker av klagen. Det er heller ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten. Dersom du mener boligverdien er feilaktig oppgitt eller formuesverdien ikke stemmer, kan du selv endre grunnlaget. Dette gjør du ved å sende inn endringsmelding. For å endre grunnlaget som eiendomsskatten for 2019 bygger på, må du sende inn endringsmelding for inntektsåret 2017, idet det er formuesverdien for 2017 som benyttes i beregningen av eiendomsskatten i år. Du har adgang til å endre skattemeldingen i tre år etter fristen for levering av skattemeldingen.

Klage på eiendomsskatt? 

Ræder har bistått i mange saker med klage over ilagt eiendomsskatt. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål eller behov for bistand.