Enklere merverdiavgift med én sats?

Dagens system

Etter dagens system er den alminnelige satsen på 25 %. Samtidig har enkelte varer og tjenester lavere satser. Merverdiavgift på næringsmidler (mat/drikke) er 15 %, mens merverdiavgiften for persontransport og romutleie mv. er på 12 %.

Det finnes også flere varer og tjenester som har nullsats, slik som for eksempel salg av trykte bøker, elektriske biler og elektrisk kraft mv. For sistnevnte innebærer dagens system at selger har fullt fradrag for inngående merverdiavgift, men slipper å beregne og oppkreve utgående merverdiavgift.

Høringsforslaget - felles merverdiavgiftssats 

Forslaget innebærer at det innføres én felles merverdiavgiftssats, slik at dagens reduserte satser og fritak avvikles. Formålet med forslaget er å skaffe staten inntekter, samt å få et enhetlig og enkelt avgiftssystem. Begrunnelsen er at merverdiavgiftssystemet ikke burde tilgodese visse næringer på bekostning av andre.

For varer og tjenester som etter dagens regler har nullsats foreslås avviklingen gjort i to trinn. I første trinn økes nullsatsen til 12 %, før den i andre trinn økes til alminnelig sats. For tjenester som etter dagens ordning belastes med 12 % merverdiavgift, foreslås innføring av alminnelig sats ved trinn to. For næringsmidler (mat/drikke) foreslås det innføring av alminnelig sats med en gang, dvs. som del av første trinn.

Utvalget foreslår en to-trinnsmodell. I tillegg har utvalget understreket at det er viktig at to-trinnsmodellen blir gjennomført etter en forutbestemt og kjent plan, og i løpet av en begrenset periode. Utvalget foreslår maksimalt tre år.

Når det gjelder bruken av merinntektene som gjennomføringen av forslaget antas å medføre, er utvalget delt i et flertall (2) og et mindretall (1). Flertallet foreslår en provenynøytral omlegging som bl.a. innebærer at alminnelig sats settes til 23 %. Samtidig settes det til side 5 mrd. kroner som brukes til mer målrettede støtteordninger og kompenserende tiltak. Husholdningene kompenseres da for store deler av merutgiftene som følger av avviklingen av reduserte satser og nullsatser. Samtidig får store deler av næringslivet en avgiftslettelse, mens resten av næringslivet som i dag omsetter med fritak eller reduserte satser, får en avgiftsskjerpelse ved at satsen settes til 23 og ikke 25 %.

Mindretallet foreslår i stedet at merinntektene heller brukes til å redusere andre skatter og avgifter som er mer vridende enn merverdiavgiften slik at man opptrer i tråd med OECDs anbefalinger av ulike skatteformer. Mindretallet legger også opp til å sette til side 5 mrd. kroner for kompensasjon og mer målrettede støtteordninger ved full innfasing av énsatssystemet.

Vårt syn

Varer og tjenester som går fra nullsats til alminnelig sats vil innebære en betydelig omstilling for tilbyderne av disse, bl.a. i forhold til ERP-systemer mv. Inntjeningen kan også bli dårligere. Videre vil omstillingen nok innebære en økning i prisene for forbrukerne. Hvor stor økning dette vil være er usikkert. Selv om utvalget foreslår at økningen skal gjennomføres i to trinn, skjer det fortsatt en betydelig økning av satsen allerede som del av første trinn. Sistnevnte vil vi særlig kunne se på mat- og drikkevarene.

På den annen side er innføringen av én merverdiavgiftssats med bredest mulig grunnlag, i alle fall på sikt, enklere å forholde seg til både for myndighetene og for de næringsdrivende. Dette vil igjen kunne innebære besparelser når det kommer til administrative kostnader som følge av at avgiftssystemet blir mer enhetlig og enkelt. Merinntektene som oppstår som følge av énsatssystemet bør da benyttes på en effektiv måte ved gjennomføring av støttende tiltak der det trengs. Sistnevnte vil det nok være uenigheter om både politisk og blant opinionen generelt, men dette alene bør i utgangspunktet ikke være til hinder for innføringen av énsatssystemet. Et annet spørsmål er hvor høy den enhetlige satsen bør settes. Her vil det nok også være ulike oppfatninger. 23 % kan sånn sett synes noe høyt, i alle fall når en sammenligner satsen i de fleste andre land i verden (og der det fortsatt vil gjelde både fritak og reduserte satser). En for høy generell avgiftssats kan dessuten virke hemmende for markedet generelt, samt medføre en betydelig prisøkning særlig for husholdninger med lav inntekt.

Artikkelen er publisert i Rett fra Ræder i horecanytt