Forslag til endringer i regelverket om frivillig retting / skatteamnesti

Det er to måter en kan gå frem for å endre opplysninger gitt for tidligere år:

(i) Egenretting av skattemelding og
(ii) Frivillig retting eller skatteamnesti.

For begge disse endringer gjelder at unndratt skatt og påløpte renter må betales, mens en slipper tilleggsskatt.

Når det gjelder egenendring/egenretting, så foretas endringene ved å sende inn ny skattemelding med alle vedlegg. Endringene kan være både skattereduserende og skatteøkende. Frist for egenretting er tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle inntektsår. Egenretting kan gjøres enklest via Altinn.no, men kan også gjøres på papirform for de som har rett til å levere skattemeldingen på papir.

Denne artikkelen omhandler frivillig retting. Har en unndratt skatt kan det ilegges tilleggsskatt med opptil 60 pst. av den skatten som er unndratt. Ved frivillig retting kan en unngå straff i form av tilleggsskatt. Normalt vil saken heller ikke bli politianmeldt.

Reglene om frivillig retting gjelder ikke bare skatt, men også merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter.

Rettingen må skje før det er iverksatt kontroll

For å komme inn under reglene for frivillig retting må rettingen skje før skattekontoret setter i verk kontrolltiltak. Rettingen må også skje før skattemyndighetene mottar relevant informasjon fra andre, eksempelvis fra tredjemenn eller fra andre lands skattemyndigheter. Skattekontoret kan endre fastsettingene inntil 10 år tilbake i tid. Dette gjelder også som hovedregel når henvendelsen kommer fra skattepliktiges bo eller arvinger.

Forslag om endringer

Ordningen med frivillig retting har eksistert i mer enn 70 år og fikk sin nåværende form i 2010. I løpet av denne perioden har det vært betydelige endringer både i internasjonalt regelverk, samarbeid og kontrollmuligheter. Skattemyndighetene mottar stadig flere opplysninger fra utlandet, og oppdagelsesrisikoen for skjulte formuer og inntekter har derfor økt.

Skattedirektoratet har kommet med forslag til innstramminger, som nå er til vurdering i Finansdepartementet. Formålet med skatteetatens forslag er å styrke ordningens legitimitet og tilliten til skattesystemet ved å begrense risiko for tilfeller der det gis straffrihet som kan stride mot den allmenne rettsfølelsen, veid opp mot behovet for at den store gruppen lojale skattepliktige selv kan rette feil i fastsettingen. Skattedirektoratet vektlegger at en ordning med frivillig retting skal ivareta hensynet til de skattepliktige ved å tilrettelegge for at den som oppdager feil i egenfastsettingen gis anledning til å selv rette dette uten sanksjon.

Forslag om endringer vil bli sendt på høring av Finansdepartementet. Nye regler vil neppe tre i kraft før tidligst 1.1.2023. Følgende endringer er foreslått av skattedirektoratet:

• Frivillig retting videreføres, men antall år reduseres fra ti år til tre eller fem år. Endringen i antall år frivillig retting kan foretas, er foreslått fordi skattemyndighetene nå mottar langt mer informasjon fra andre kilder enn før. Av den grunn er det hensiktsmessig at frivillig retting i større grad nærmer seg fristen for egenretting. Forslaget innebærer at rettinger for inntektsår utenfor fristen ikke blir straffrie som i dag, men at det eventuelt kan gis redusert tilleggsskatt der den skattepliktige har bidratt til saksopplysning gjennom erkjennelse ("strafferabatt/tilståelsesrabatt").
• Beviskravet senkes i de tilfellene det foreligger tvil om rettingen er frivillig. Beviskravet for å avskjære frivillig retting foreslås endret til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Forslaget skal hindre at frivillig retting gir grunnlag for å unngå tilleggsskatt i saker hvor det er tvil om endringen har skjedd på frivillig basis.
• Det innføres en helt ny fritaksregel. Den foreslåtte fritaksregelen går ut på at skattemyndighetene kan gi et konkrete tidsbegrensede amnesti. I denne perioden kan skattepliktig selv foreta egenretting, og det skal ikke ilegges tilleggsskatt der skattepliktig foretar retting av en uriktig fastsetting. Det nærmere definerte kontrollområdet og frist for retting skal kunngjøres av skattemyndighetene.

Særlig om uoppgitte inntekter og formue i utlandet

Frivillig retting kan være aktuelt dersom du har uoppgitte inntekter og/eller formue. Slike inntekter eller formue kan for eksempel være bankinnskudd, aksjer, verdipapirer, lønn mottatt fra utlandet, pensjon- og uføreytelser fra utlandet og fast eiendom.

Gjennom internasjonale avtaler mottar norske skattemyndigheter opplysninger fra andre lands skattemyndigheter om nordmenns finansielle forhold i utlandet. Dette kan ha relevans for fastsettingen av skatt i Norge. Det er inngått avtaler om automatisk utveksling, individuelle skattesaker, merverdiavgift og land-for-land rapportering. 109 land har forpliktet seg til å utveksle informasjon i 2021. herunder fra Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, Storbritannia og Kanaløyene. Norge har også en avtale om automatisk utveksling av finansielle opplysninger med USA. Skatteetaten mottar slike opplysninger om over 350.000 personer i Norge.

Når skattemyndighetene mottar opplysninger fra andre land vil det normalt være for sent å be om frivillig retting for å unngå tilleggsskatt, ettersom retting må skje før skattemyndighetene mottar informasjon fra andre enn fra den skattepliktige selv.

I forslaget som skal vurderes, er det foreslått at skattemyndighetene selv kan gi skatteamnesti for kortere perioder. Et av forslagene går ut på at skattemyndighetene på forhånd vil kunngjøre hvilket område de kommer til å kontrollere, og deretter gir skattepliktige mulighet til å rette feilaktig fastsetting i en begrenset periode (f.eks. noen måneder). Skattepliktig som ikke sørger for retting innenfor den fastsatte perioden vil kunne bli gjenstand for kontroll.

Hvordan går en frem overfor skattemyndighetene?

Ved frivillig retting må skattyter på eget initiativ gi fullstendige og korrekte opplysninger slik at skattekontoret kan fastsette riktig skatt. For å unngå hvitvasking av penger er skatteetaten opptatt av å få kunnskap om midlenes opprinnelse, og det er derfor viktig å gi informasjon om hvor midlene stammer fra. Aller helst skal dette også dokumenteres.

Vi bistår i saker om frivillig retting. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende og konfidensiell samtale.