Ny avgjørelse som begrenser fradragsrett for merverdiavgift

Saksforholdet

Saken gjaldt et eiendomsselskap, heretter også omtalt som Hellerudsletta, som hadde solgt en tomt for oppføring av et hotell i Skedsmo kommune. Hotellet skulle oppføres i tilknytning til Hellerudslettas egen messehall som er leid ut til en messehallaktør og som brukes i Hellerudslettas avgiftspliktige virksomhet.

Salgsprosessen medførte en rekke kostnader slik som kostnader i forbindelse med innhentelse av offentlige tillatelser, kostnader til arkitekter, advokater og meglere mv. Hellerudsletta vurderte disse kostnadene som kostnader som var anskaffet til bruk i den avgiftspliktige utleievirksomheten til messehallaktøren og fradragsførte derfor all påløpt inngående merverdiavgift. Hellerudsletta anførte at formålet med anskaffelsene var å øke selskapets egen avgiftspliktige omsetning i utleievirksomheten, bl.a. fordi messehallaktørens leie var dels omsetningsbasert. Dette ville bety at økt omsetning hos leietakeren ville bety økte leieinntekter, og dermed økt avgiftspliktig omsetning, hos utleier (Hellerudsletta). Utbygging av hotell i tilknytning til messehallen ble dessuten ansett som helt nødvendig av hensyn til konkurransesituasjonen i markedet for utleie av messefasiliteter.

Skattekontoret var ikke enig i dette og tilbakeførte all fradragsført merverdiavgift. Skattekontorets vedtak ble påklaget til Klagenemnda for merverdiavgift, som imidlertid stadfestet vedtaket. Hellerudsletta brakte så saken inn for Oslo tingrett som ga skattemyndighetene medhold.

Lagmannsrettens syn på saken

Heller ikke lagmannsretten var enig med Hellerudsletta, men fastholdt samme konklusjon som tidligere instanser. Lagmannsretten konstaterte at tomtesalget var en enkeltstående avgiftsunntatt transaksjon som ikke hadde noen egenverdi for selskapet og derfor ikke skulle vurderes som en separat virksomhet hos selskapet. Spørsmålet, etter lagmannsrettens syn, var derfor om de alminnelige vilkårene for fradragsrett i merverdiavgiftsloven § 8-1 kunne tilsi fradrag i dette konkrete tilfellet. Etter lagmannsrettens syn kunne Hellerudsletta ikke få fradrag for påløpt merverdiavgift. Bakgrunnen for dette var at de pådratte kostnadene ble ansett som «relativt avledede og indirekte» den avgiftspliktige utleievirksomheten som Hellerudsletta drev. Dette gjaldt til tross for at lagmannsretten godtok at leievederlaget fra messehallaktøren var dels omsetningsbasert og ville medføre høyere inntekter hos Hellerudsletta, og til tross for at lagmannsretten la til grunn at selve tomtesalget ble foretatt pga. den vanskelige konkurransesituasjonen i markedet for utleie av messefasiliteter.

I tillegg til ovennevnte uttalte lagmannsretten bl.a. at heller ikke generelle formålsbetraktninger kunne tilsi fradragsrett i dette konkrete sakstilfellet. Snarere tvert imot; fradragsrett i dette tilfellet ville innebære en «form for subsidiering av tomtesalget» fra Hellerudsletta.

Vårt syn

Som nevnt innledningsvis kan resultatet i dommen sies å føye seg i rekken av dommer som nekter fradrag for merverdiavgift på såkalte transaksjonskostnader. Til tross for dommens resultat mener vi at dommen ikke kan sies å medføre en ytterligere innskrenkning av retten til fradrag på kostnader som gjelder salg av fast eiendom. Bakgrunnen for dette er at dommen synes relativt konkret begrunnet. Videre synes det som om det avgjørende momentet i fradragsnektelsen for lagmannsretten kan ha vært at fradragsrett i dette tilfellet ville innebære at Hellerudsletta kunne sies å komme «bedre ut» enn tilsvarende selgere av tomt. Som kjent er salg av en ubebygd tomt i utgangspunktet alltid en avgiftsunntatt transaksjon. Salg av et bygg eller anlegg som har vært benyttet i avgiftspliktig virksomhet vil derimot etter vårt syn ikke være det. Hvordan skattemyndighetene vil tolke dommen gjenstår imidlertid å se. Ettersom dommen er forholdsvis fersk er det heller ikke ennå avklart om dommen vil kunne bli anket til Høyesterett som i så fall skal ta stilling til saken på selvstendig grunnlag.