Hva du bør gjøre før gjeninnføring av arveavgift!

Det har fra flere hold vært reist spørsmål om det er risiko for gjeninnføring av arveavgiften dersom det blir regjeringsskifte i høst.

Arveavgiften ble som kjent avskaffet fra 1. januar 2014. Dersom det skulle bli en gjeninnføring vet vi ikke hva som kommer.

I den grad en frykter innføring av arveavgift kan det være grunn til å gjennomføre et generasjonsskifte før statsbudsjettet legges frem høsten 2021. Det er i så fall ikke mer enn «tiden og veien», særlig ikke hvis et generasjonsskifte krever omstrukturering av konsernselskaper, fisjoner, salg av hele eller deler av virksomheten el. Men det er ikke for sent enda.

Merk at ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Det er blant annet gjort endringer i pliktdelsreglene som vil være relevante ved et generasjonsskifte.  

Nedenfor følger seks gode råd til hva en bør ta stilling til i forbindelse med et generasjonsskifte:

1. Hva ønsker senior selv?

Ønsker senior at neste generasjon overtar virksomheten, eller bør virksomheten heller realiseres? Det kan være at senior har et sterkt ønske om at virksomheten skal drives videre i familien. Eller at senior ønsker å selge for å ha det romslig økonomisk på sine eldre dager.

2. Er det vilje for at barna overta virksomheten?

Er det interesse og vilje fra noen av barna for å overta hele eller deler av virksomheten? Er det seniors vurdering at en eller flere er egnet til å drive virksomheten videre? Er det i så fall en av arvingene som peker seg ut, eller er det flere som eventuelt skal drive videre sammen? Hvis så, bør det tenkes gjennom hvordan en kan tilrettelegge best mulig for en vellykket drift. Det er også viktig å tenke gjennom om overdragelse til en av arvingene kan skape splid blant medarvingene, og hvordan dette kan håndteres for å unngå splid og splittelse. Vi anbefaler at barn/arvinger involveres tidlig i diskusjonene slik at det ikke kommer som noen overraskelse hvem som skal overta.

3. Behov for omstrukturering?

Det vil ofte være et sterkt ønske fra senior og unngå å skape splid mellom arvingene. I noen tilfeller består virksomheten av flere deler, som det kan være hensiktsmessig å dele opp. En kan for eksempel tenke seg at et selskap består av flere virksomheter, flere næringsbygg, eller en kombinasjon, og at det er ønskelig å fordele eierskap på flere arvinger. Da kan det være grunn til å fisjonere ut næringsbygg el virksomhet i særskilte selskaper. Omstrukturering kan skje uten at det utløses skatt, men da må det skje i tråd med regler for skattefri omdanning, fusjon eller fisjon.  Grundige overveielser fra dagens eier og god dialog med arvingene kan gi svar på hva som kan være hensiktsmessig med tanke på å videreføre eller eventuelt avvikle virksomheten. Nærmere om hvordan en kan gå frem ved skattefri omstrukturering tar vi opp i neste artikkel.

4. Senior vil ikke helt gi fra seg kontrollen med en gang

I noen tilfeller kan det være at dagens eier overfører deler av eierskapet til arvingene, men selv ønsker å beholde kontrollen en tid. Dette kan skje ved etablering av flere aksjeklasser i et AS. For eksempel kan senior beholde en A-aksje med stemmerett og utbytterett, mens barna mottar B-aksjer, med utbytterett, men uten stemmerett, i gave. Dette krever i så fall vedtektsendring i selskapet og helst også en aksjonæravtale.

5. Hvordan bør mottaker organisere seg mest hensiktsmessig?

Dersom det skal skje en overføring til neste generasjon er det lurt å tenke igjennom hvordan dette best kan skje også med tanke på den som skal overta virksomheten. Skal junior eie virksomheten privat, eller bør han/hun eie aksjer i et aksjeselskap? Noen ganger kan det vært hensiktsmessig å opprette en holding-struktur, mens andre ganger er det ikke noe poeng og skaper bare mer administrasjon og kostnader.

6. Gave vil utløse dokumentavgift ved hjemmelsoverføring

Overføring i av eiendom forbindelse med arv utløser ikke dokumentavgift. Overføring av eiendom i gave eller forskudd på arv vil derimot utløse dokumentavgift. Noen velger å unngå dokumentavgift ved at hjemmelen ikke overføres, men i stedet tinglyser en urådighetserklæring på eiendommen. En slik erklæring har imidlertid bare virkning for frivillige avtaler og gir ikke vern overfor hjemmelshavers kreditorer. Det kan også være at den som får eiendommen overført ønsker å benytte eiendommen som panteobjekt.  Da vil banken normalt kreve at hjemmel til eiendommen er overført. Det er flere forhold som må tas i betraktning før en tar stilling til om og hvordan en overdragelse eller hjemmelsoverføring skal skje.

Oppsummering

Det er mange ting det skal tas stilling til i forbindelse med et generasjonsskifte. Vurderingstemaene nevnt over er bare et utvalg. Det aller viktigste rådet er å starte med planlegging i god tid, og å involvere potensielle barn/arvinger i diskusjonene. Ta gjerne med en ekstern rådgiver som kan være med på planleggingen - for å trygge prosessen ved å stille og besvare relevante spørsmål, komme med råd om juridiske konsekvenser ved ulike valg, og sikre hensiktsmessig gjennomføring. Vi i Advokatfirmaet Ræder AS bistår løpende i slike prosesser. Ta gjerne kontakt med oss for en snarlig og helt uforpliktende prat for gode råd på veien videre ved et generasjonsskifte.

Denne artikkelen er i sin helhet publisert i siste utgave av bransjemagasinet Reiseliv 1, juni 2021.