Høyesterettsdom om grensen mellom vedlikehold og påkostning

Saken gjaldt myndighetskrav i forbindelse med kraftproduksjon, men er relevant også for andre virksomhetsområder der det gis offentlig pålegg.

Saken gjelder gyldigheten av et vedtak av Sentralskattekontoret for storbedrifter hvor kostnader til forsterkning av et damanlegg ble ansett som aktiveringspliktige påkostninger. Spørsmålet er om kostnadene i stedet skal gi direkte fradragsrett som utgifter til vedlikehold. Skattyter tapte i alle tre rettsinstanser.

Sakens faktum

Svartevassdammen er et flerårsmagasin for fire kraftverk og ligger på grensen mellom Sirdal og Sandnes. I 2010 kom det ny forskrift om damsikkerhet, som ble gjort gjeldende også for eksisterende damanlegg. Forskriften innebar at Svartevassdammen måtte forsterkes i perioden mellom 2011 og 2014. Lyse Energi, som eide 41,1 prosent av dammen, krevde fradrag for sin andel kostnadene, om lag 44,8 millioner kroner. Med unntak for et mindre beløp mente Sentralskattekontoret for storbedrifter at utgiftene måtte aktiveres og avskrives med 1,5 pst per år over 67 år.

Eier av kraftanlegget mente at det ikke var behov for forstrekninger. Økonomisk hadde tiltakene ingen innvirkning på kraftproduksjonen, fremtidige kostnader eller skattyters inntekt. Det forsterkede damanlegget ga ingen ny funksjonalitet. Eier mente derfor at anlegget ikke kunne anses å ha økt fremtidsverdi for eier.

Rettslig utgangspunkt

Kostnader som anses som vedlikehold kan fradragsføres direkte. Anses en kostnad som en påkostning, skal kostnaden aktiveres og vil komme til fradrag gjennom årlige avskrivninger på det aktuelle driftsmiddel.  I denne saken ville avskrivingstiden i så fall være 67 år. Det ville derfor ha stor betydning for eier om han kunne utgiftsføre kostnadene direkte i stedet for å aktivere dem.

Hva som anses som vedlikeholdskostnader er ikke definert i loven. Det anses som sikker rett at vedlikeholdskostnader er kostnader som er nødvendige for å holde objektet i samme stand som da det var nytt, eventuelt for å bringe det tilbake til samme stand. Vedlikehold kan typisk bestå i å gjenopprette slitasje eller skade, f.eks. maling av et hus eller reparasjon av et gjerde. Oppgraderinger ut over dette og arbeider som setter formuesobjektet i en annen stand enn tidligere, er i utgangspunktet påkostninger som må aktiveres. For eksempel vil tilbygg på en eiendom anses som påkostning. I henhold til skatteetatens praksis skal kostnader til rene endringer aktiveres og deretter avskrives årlig. Både fysisk-tekniske, økonomiske og funksjonelle forhold er relevante ved grensedragningen mellom vedlikehold og påkostning. I henhold til skattemyndighetenes praksis er det ikke avgjørende om tiltaket har ført til en verdiøkning, eller om det skyldes offentlige påbud.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett kom i dommen til at det ikke kan tillegges vekt at forsterkningen av demningen skjedde som følge av et myndighetspålegg. Det ble i den forbindelse vist til uttalelser i forarbeidene (Ot.prp. nr. 35 (1990-1991 side 118) da adgangen til direkte utgiftsføring av påkostninger på driftsmidler som følge av påbud om forbedringer av indre eller ytre miljø ble opphevet.

Høyesterett viste til at de tekniske og fysiske endringene av damanlegget var vesentlige og at dette klart taler for at kostnadene ved arbeidene skal klassifiseres som påkostninger som må aktiveres og avskrives over 67 år. At endringene ikke går ut over det som har vært nødvendig for å opprettholde demningens relative standard, - som en demning som fortsatt oppfyller de strengeste sikkerhetskrav - kan ikke føre til at endringene må anses som vedlikehold. Det samme gjelder den omstendighet at endringene hadde liten eller ingen økonomisk verdi for eieren i et nåtidsperspektiv.

Dommen var enstemmig. Selv om dommen gjaldt kraftverk vil den også ha betydning for andre virksomhetsområder der det gis offentlig pålegg ved vurderingen av om kostnader kan fradragsføres direkte som en vedlikeholdskostnad eller aktiveres som en påkostning på det aktuelle driftsmiddel.