Ulovlig markedsføring kan få mer alvorlige følger

Forbrukerombudet skal føre kontroll med og slå ned på ulovlig og villedende markedsføring overfor forbrukere. Men ved lovbrudd er veien nokså lang før en næringsdrivende som bryter loven får et vedtak mot seg. Forbrukerombudet har blant annet en plikt til å søke å komme til en frivillig ordning. Og som hovedregel har Forbrukerombudet bare myndighet til å ilegge en såkalt tvangsmulkt, som først vil påløpe ved fremtidige lovbrudd.  Det kan gi mulighet for å «spekulere» i markedsføring som bryter loven, uten at det får særlig virkning.

Forbrukerombudet kan bli «Forbrukertilsynet»

Forbrukerombudet fungerer i dag som et tilsyn, med andre ord en «vaktbikkje» for brudd på markedsføringsloven. Mens et «ombud» er mer en pådriver, slik som for eksempel Barneombudet. For markedsføring og i andre forbrukersaker er det Forbrukerrådet, og ikke Forbrukerombudet, som har denne pådriverrollen.

Departementet ønsker derfor å endre Forbrukerombudets navn. Både «Forbrukertilsynet» og «Markedsføringstilsynet» er foreslått, men departementet er også åpne for andre forslag. Formålet med navnendringen er å tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle.

Forbrukerombudet kan få vedtakskompetanse i alle saker

Etter dagens markedsføringslov har Forbrukerombudet som hovedregel ingen umiddelbar rett til å treffe vedtak om forbud mot ulovlig markedsføring. Først må Forbrukerombudet søke å komme til enighet om en frivilling ordning med den som markedsfører på en ulovlig måte. Fører ikke forhandlingene frem, kan Forbrukerombudet bringe saken inn for det såkalte Markedsrådet. I Markedsrådet må Forbrukerombudet legge frem saken nesten som i en domstol, med den næringsdrivende som motpart. Markedsrådet kan så på bakgrunn av saksbehandlingen treffe vedtak. Og det kan ta lang tid.

Kun i hastesaker, eller saker hvor Markedsrådet tidligere har fattet vedtak i en lignende sak, kan Forbrukerombudet fatte vedtak direkte.

Departementet ønsker å snu dette, slik at Forbrukerombudet får vedtakskompetanse med en gang, mens Markedsrådet blir et klageorgan for vedtak truffet av Forbrukerombudet. Markedsrådets behandling foreslås også endret fra muntlig til ren skriftlig behandling.

 

Krav om forsøk på frivillig ordning kan bli fjernet

Også krav om forsøk på frivilling ordning er forslått fjernet. Departementet mener at dagens ordning er lite effektiv, og gjør det vanskelig å gripe raskt inn overfor lovstridig markedsføring. Selv om forhandlinger ikke blir et krav, understreker departementet at forhandlinger med næringsdrivende for å påvirke at næringsdrivende innretter seg etter markedsføringsloven fortsatt skal være Forbrukerombudets viktigste arbeidsmetode. I tillegg viser departementet til at Forbrukerombudet uansett er underlagt forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller blant annet krav om at Forbrukerombudet før de fatter vedtak både skal varsle den vedtaket gjelder, og sørge for at saken er så «godt opplyst som mulig» før vedtak treffes. I praksis bør det derfor fortsatt være rom for dialog og forhandlinger med Forbrukerombudet – særlig hvor det er tvil om markedsføringen er ulovlig.

 

Overtredelsesgebyr kan bli hovedregelen

I dag er hovedregelen ved brudd på markedsføringsloven at lovbryter ilegges et forbudsvedtak og en tvangsmulkt. Tvangsmulkten begynner først å løpe dersom vedtaket om forbud brytes – typisk ved av markedsføringen ikke avsluttes eller settes i gang på nytt. Men som regel er markedsføringen nettopp avsluttet når forbudsvedtaket og vedtak om tvangsmulkt treffes. Så det er svært sjelden tvangsmulkt faktisk påløper.

For visse brudd på markedsføringsloven har Forbrukerombudet myndighet til å ilegge et såkalt «overtredelsesgebyr». Gebyret ilegges for allerede utførte handlinger, og får dermed virking med en gang. I dag kan Forbrukerombudet ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på «klare» regler i markedsføringsloven. Hensikten med å begrense overtredelsesgebyr slike «klare» regler, var å skape forutberegnelighet for den næringsdrivende. For disse reglene mente lovgiver at de næringsdrivende burde vite hvor grensen for ulovlig markedsføring går, slik at det tok en mer eller mindre kalkulert risiko ved å bryte disse. Et eksempel er brudd markedsføringslovens forbud i § 15 om å sende markedsføring på SMS eller e-post uten forhåndssamtykke fra mottaker.

Når foreslår departementet at Forbrukerombudet skal ha rett til å ilegge overtredelsesgebyr for mer skjønnsmessige forbud, som markedsføringsloven § § 6-9. Som et eksempel oppstiller markedsføringsloven § 6 et forbud mot «urimelig handelspraksis». Og markedsføringsloven § 7 nevner «annen måte … egnet til å villende forbrukerne...», som et eksempel på «urimelig og handelspraksis». Dette er veldig skjønnsmessige begreper – og ikke lett å vite hvor grensen går.

Departementet mener at selv om bestemmelsene er skjønnsmessige, finnes retningslinjer og praksis som vil gi markedsførerne en god pekepinn. Det kan nok diskuteres. Mye av praksisen er gammel og det finnes veldig lite rettspraksis. Og de fleste retningslinjene har Forbrukerombudet selv utformet. Her velger departementet en effektivisering av Forbrukerombudets sanksjoner, som kan gå på bekostning av forutberegnelighet for de som skal markedsføre.

En slik omlegging fra tvangsmulkt til overtredelsesgebyr kan få stor betydning for markedsførere. Veldig mange av Forbrukerombudets saker gjelder i dag brudd på det alminnelige forbudet mot «urimelig handelspraksis», og særlig ved «villendene handlinger» eller «villendene unnlatelser».

Vedtakene skal få tidsbegrensing

Vedtak fattet av Forbrukerombudet og Markedsrådet har i dag ingen tidsbegrensing. Tidligere gjaldt vedtak i tre år. Departementet foreslår at vedtakene selv nå skal inneholde en tidsbegrensing, og at vedtak maks kan gjelde i 10 år.

 

Større risiko ved ulovlig markedsføring

Alle næringsdrivende som markedsfører sine varer og tjenester til forbrukere bør være oppmerksom på de endringene som foreslås. Risikoen for å få vedtak og overtredelsesgebyr fra Forbrukerombudet ved ulovlig markedsføring vil øke betraktelig. Hvis forslagene blir gjennomført bør man ha gode rutiner for gjennomgang og sjekk av kampanjer og andre markedsføringstiltak før de lanseres.

Forslaget vil antageligvis bli behandlet av Stortinget i løpet av 2017.