Arctic Water – varemerket ble kjent ugyldig etter over 20 år

Allerede i 2001 registrerte Mack Ølbryggeri AS varemerket ARCTIC WATER, og produktet har siden dette blitt solgt i butikkene. De var imidlertid ikke de eneste som ønsket å markedsføre vannflasker på denne måten. Lofoten Arctic Water begynte å selge sitt eget flaskevann – Lofoten Arctic Water.  De krevde at Patentstyret tilsidesatte Mack sin varemerkeregistrering som ugyldig, fordi de mente produktet ikke oppfylte kravene til et varemerke. Dette var Patentstyret enig i, og de tilsidesatte varemerkeregistreringen da de mente produktet ikke oppfylte de alminnelige registreringsvilkårene etter varemerkeloven. Mack klagde på vedtaket, men vedtaket ble opprettholdt hos klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR). Saken endte til slutt i tingretten, der domstolen konkluderte med at ARCTIC WATER ikke fikk beholde varemerket de hadde hatt i over 20 år.

Det er ikke nok at varemerket har vært registrert i lang tid - eldre varemerker kan erklæres ugyldig selv om det har vært i bruk i mange år. I en slik vurdering må imidlertid domstolene ta utgangspunkt i vilkårene i loven på det tidspunktet varemerket ble søkt om og registrert. Det betyr at domstolene måtte tilbake til loven fra 1961, som akkurat i dette tilfellet hadde tilsvarende ordlyd som etter dagens lov. Domstolene tok så stilling til to hovedspørsmål: hvorvidt ordet ARCTIC – eller Arktis på norsk – skulle forstås som en geografisk stedsangivelse, og videre om gjennomsnittsforbrukeren normalt ville forbundet stedet med egenskaper knyttet til mineralvann med og uten kullsyre. Hvis dette var tilfellet måtte registreringen tilsidesettes som ugyldig.

Retten går gjennom gamle leksikon for å finne definisjonen av Arktis, og konkluderer med at det er mest nærliggende for gjennomsnittsforbrukeren å tolke ARCTIC/Arktis som en geografisk stedsangivelse. Videre tar de stilling til om det er naturlig å forbinde stedet ARCTIC med egenskaper knyttet til mineralvann med og uten kullsyre. Det er ikke et krav at produktet faktisk skal komme fra det geografiske området, så lenge det heller ikke er helt usannsynlig at det gjør det. Også her konkluderte domstolen med at gjennomsnittsforbrukeren vil forbinde Arktis med «store, urørte og kjølige naturområder med is», og at det derfor var naturlig å knytte begrepet til egenskaper ved mineralvann.

Til sist vurderte domstolene om varemerket som helhet er beskrivende. Retten konkluderer med at det er sannsynlig at den norske gjennomsnittsforbrukeren av mineralvann med og uten kullsyre oppfattet navnet ARCTIC WATER som en angivelse av produktets art og geografiske tilknytning. Med det erklærer de varemerket ARCTIC WATER som ugyldig, med den konsekvens at det ikke lengre er beskyttet mot konkurranse fra andre aktører som skulle ønske å markedsføre vannet sitt som Arktisk vann. Her gjelder det derfor å være litt mer kreativ om du vil sikre at produktet ditt er beskyttet mot konkurrerende etterligninger.