Merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjoner - lovforslag på høring

Gjeldende rett 

Hovedregelen er at det skal beregnes merverdiavgift med 25 % på omsetning av alle varer og tjenester. Det finnes enkelte unntak og fritak fra denne hovedregelen. For eksempel er omsetning av aviser, bøker og tidsskrift fritatt på nærmere vilkår. Fritakene er begrunnet i ytringsfriheten og ønsket om å styrke den norske litteraturen og det norske språket. Det er kun publikasjoner som er trykt på papir, samt lydbøker, som er fritatt etter gjeldende regler. Salg av elektroniske bøker og tidsskrift skal således avgiftsbelegges med ordinær sats på 25 %.

 

Direktoratets forslag

Det foreslås merverdiavgiftsfritak for elektroniske utgaver av tidsskrift og elektroniske bøker på nærmere fastsatte vilkår. Bakgrunnen for forslaget er hensynet til lik avgiftsbehandling av bøker og tidsskrift, uavhengig av distribusjonsform.

Forslaget til fritak for tidsskrift er i samsvar med Prop. 1 LS (2018-2019), og det settes som forutsetning for fritaket at det foreligger et trykt tidsskrift for at den elektroniske utgaven skal oppnå fritak. Den elektroniske utgaven behøver ikke være identisk med den trykte, så lenge den kan sies å være samme tidsskrift. Det innebærer bruk av samme varemerke, samme utgiver, utgivelsesplan og ansvarlig redaktør. Den elektroniske utgaven må også oppfylle de tradisjonelle kjennetegnene på et tidsskrift, som periodisk utgivelse etter en fast plan i en ikke tidsavgrenset rekke. Tidsskrift med noen form for lyd eller film faller utenfor fritaket. Fritaket er avgrenset til å gjelde i siste omsetningsledd, i tråd med gjeldende for trykte tidsskrift.

Forslaget til fritak for elektroniske bøker innebærer at en foreslår å definere elektroniske bøker som «dokumentfiler med tekst og stillbilde». Bøker som inneholder lyd eller film faller dermed utenfor. Det foreslås ikke krav om at den elektroniske boken også finnes i trykt utgave, slik det er for lydbøker. Forslaget innebærer for øvrig at det skal avgrenses mot bøker som blir solgt sammen med en vare av annet slag, og mot publikasjoner slik som reglement, instrukser, småtrykk mv.

Direktoratet foreslår også en forenkling i form av særregulering for samleabonnenter. Utgivere av samleabonnenter leverer ofte et abonnement som innebærer at det selges både fritatte publikasjoner og avgiftspliktige publikasjoner. Ifølge direktoratets forslag skal samleabonnenter som selger hovedsakelig fritatte publikasjoner, men med tillegg av for eksempel én avgiftspliktig publikasjon, beregne merverdiavgift på hele abonnementet.

God nyhet?

Endring av regelverket i tråd med hovedtrekkene i forslaget vil innebære lik behandling av publikasjon uavhengig av distribusjonsmedium. Dette er positivt. I tillegg er forslaget om at utgivelse av elektroniske bøker skal være fritatt uavhengig av om det finnes en parallell, trykt, utgave av boken, positivt for miljøet og det stadig mer digitale samfunnet som vi lever i.

På den annen side kan man diskutere hvor forenklende forslaget om særregulering av samleabonnenter faktisk vil være. Dersom sistnevnte forslag blir vedtatt kan dette medføre endringer i sammensetningen av samleabonnementer hos ulike utgivere. Det at gjeldende fritak dessuten er begrunnet i hensynet til ytringsfrihet og bevaring av det norske språk og litteratur gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fritatte mediene er mer verdige denne sikringen, enn andre. Skattedirektoratet har uansett bedt om konkrete innspill til flere av forslagene, så vi anbefaler alle relevante interessenter om å sende inn sine innspill til høringsnotatet i saken innen fristen 15. februar.