MVA i stiftelser

Generelt om merverdiavgift

Merverdiavgift oppkreves i utgangspunktet i alle omsetningsledd. Utgående avgift er den merverdiavgiften som skal beregnes og kreves opp ved salg av varer og tjenester, mens den inngående avgiften er den merverdiavgiften som påløper ved kjøp av en avgiftspliktig vare eller tjeneste. Er kjøperen en registrert næringsdrivende, og kjøpet av varen eller tjenesten har med den registrerte virksomheten å gjøre, kan den inngående avgiften føres til fradrag i oppgjøret med avgiftsmyndighetene.

Plikten til å beregne og betale utgående avgift er betinget av at det utøves en avgiftspliktig virksomhet eller næring. Hvorvidt en aktivitet utgjør virksomhet eller næring, må bedømmes ut fra opplysningene i den enkelte sak. Normalt avhenger denne vurderingen av om det foreligger en økonomisk aktivitet som i tid og omfang overstiger et visst nivå.

Avgiftsplikt oppstår ikke alene ved at det foreligger næring. Først når vilkårene for registreringsplikt i Mva-registeret foreligger, vil stiftelsen bli avgiftspliktig. Generelt har selskaper plikt til å registrere seg i Mva-registeret når avgiftspliktig omsetning overstiger kr 50 000.  Det er særlige regler for stiftelser og andre veldedige og allmennyttige innretninger. Stiftelser mv. har plikt til å registrere seg i Mva-registeret når de har avgiftspliktig omsetning som overstiger kr 140 000 de siste tolv månedene. Bare omsetning i Norge omfattes, med unntak av omsetning på Svalbard og Jan Mayen. Salg av alle slags varer og tjenester regnes som avgiftspliktig omsetning, med mindre merverdiavgiftsloven gjør særskilt unntak.

Forskjellen mellom utgående avgift og inngående avgift er det beløpet som til slutt skal betales inn til staten. Ved omsetning mellom registrerte næringsdrivende, vil merverdiavgiften ikke være noen kostnad, siden kjøperen har rett til å føre den inngående avgiften til fradrag. Hvis den avgiftspliktige i en avgiftsperiode ikke har beregnet utgående avgift av minst samme størrelse som den inngående avgiften i samme periode, kan den avgiftspliktige kreve det overskytende utbetalt av det offentlige.

Merverdiavgift for stiftelser - når er en stiftelse avgiftspliktig?

En stiftelse være avgiftspliktig når den

• driver næringsvirksomhet
• har omsetning innenfor avgiftsområdet, og
• omsetning og avgiftspliktige uttak overstiger kr 140 000 i løpet av de siste tolv månedene

Nedenfor går ser vi nærmere på hvert av disse punktene.

Når driver en stiftelse næringsvirksomhet?

Et vilkår for at en omsetning skal bli avgiftspliktig, er at det drives næringsvirksomhet. Spørsmålet om det foreligger næringsvirksomhet må vurderes konkret. Det er ikke gitt noen egen definisjon av begrepet næring som bare gjelder stiftelser eller andre veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Den virksomheten stiftelsen driver, må derfor vurderes på samme måte som virksomhet drevet av andre. Viktige momenter ved vurderingen av om stiftelsen driver næringsvirksomhet vil være:

• omfanget av virksomheten
• om den drives med bruk av betydelige driftsmidler
• varigheten av virksomheten
• om den er egnet til å gi overskudd

Hva slags omsetning regnes ikke som avgiftspliktig?

I utgangspunktet anses all omsetning av varer og tjenester som merverdiavgiftspliktig omsetning. Merverdiavgiftsloven har imidlertid en rekke unntak, og flere av unntakene kan være interessante for stiftelser. Eksempelvis skal det ikke betales avgift av inntekter fra fast eiendom, verken ved salg eller utleie (bortsett fra næringsmessig utleie av fritidseiendommer som er avgiftspliktig).

I Merverdiavgiftsloven § 3-12 er det oppstilt en rekke unntak for omsetning av varer og tjenester fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette gjelder feks

• programmer og kataloger som selges i forbindelse med arrangementer
• salg av varer til betydelig overpris
• billettsalg ved f.eks. idrettsstevner og konserter
• salg av billetter, årskort, timeleie, greenfee eller lignende for adgang til svømmehaller, treningsstudioer, tennisbaner, golfbaner mv.
• medlems- og startkontingenter
• offentlige tilskudd
• lotterier
• bingo
• gaver

Begrunnelsen for unntakene er å skjerme institusjonene og organisasjonene for avgiftsplikt på omsetning som tar sikte på å skaffe inntekter til deres ulike ideelle virksomheter.

Grensen for registrering

En stiftelse skal registrere seg som avgiftspliktig når den har avgiftspliktig bruttoomsetning og avgiftspliktige uttak som til sammen overstiger kr 140 000 i løpet av en tolv-måneders periode. Avgiftsplikten inntrer ved passering av grensen for registrering. Omsetning før dette tidspunktet vil derfor ikke være avgiftspliktig hvis stiftelsen ikke er forhåndsregistrert. Det er viktig å være klar over at virksomhet som faller utenfor avgiftsområdet ikke skal regnes med ved vurdering av om registreringsgrensen er passert.

Stiftelsens plikter og rettigheter

Avgiftspliktige stiftelser må føre regnskap for den avgiftspliktige delen av virksomheten, registrere seg i merverdiavgiftsregisteret, kreve opp merverdiavgift, sende inn avgiftsoppgaver og betale inn merverdiavgift.

Ved registrering skal stiftelsen sende inn en «Samordnet registermelding» som består av to deler. Det er viktig å merke seg at stiftelsen ikke har rett eller plikt til å kreve opp merverdiavgift før registrering har funnet sted. Unnlater stiftelsen å registrere seg, kan avgift etterberegnes på samme måte som om stiftelsen var registrert, men ikke har betalt inn avgift av avgiftspliktig omsetning. Dette innebærer at renter vil bli beregnet, og at det vil kunne bli ilagt tilleggsavgift.

Når stiftelsen er blitt registrert i merverdiavgiftsregisteret, må den levere inn en avgiftsoppgave for hver termin. Det enkelte år er delt i seks terminer, der årets første to måneder utgjør 1. termin. Stiftelser med omsetning under kr 1 million i løpet av et kalenderår, kan søke om å levere omsetningsoppgave bare én gang i året (årsterminoppgave).